cover

Thank You Reykjavik

Rivulets

CD-EP (2002) - BlueSanct / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Jøkel

Resultatet fra et av Nathan Amundssons mange Islands-besøk.

To av de siste par års mest lovende debutalbum ble gitt ut på Lows selskap Chairkicker. Jeg tenker selvfølgelig på Kid Dakotas So Pretty (2002) og Rivulets selvtitulerte plate fra 2001. Sistnevnte er i all hovedsak Nathan Amundsson fra Minneapolis, og han er en følsom vokalist/låtskriver med et utvilsomt talent. Med hjelp fra blant andre Jay Kroehler og Lows Mimi Parker og Alan Sparhawk ble hans platedebut en sakral og tander opplevelse, rimbelagt og vever pop av åndelig karakter.

Etter utgivelsen turnerte Amundsson USA og Europa uten å komme hit (synd&skam), men han har flere ganger vært på Island! Det er mulig islendingene har oppdaget Rivulets' fellestrekk mellom Minnesotas golde prærier og sitt eget bredekte platålandskap, områder som egner seg ypperlig til denne musikken. Besøket den 7/3-2001 resulterte i EPen Thank You Reykjavik. Det er Icelandic National Broadcasting Service som står for opptaket, og alle de fire låtene er hentet fra moderplaten. Vi møter en enda mer naken Nathan her, med bare kassegitar som akkompagnement til sin skjelvende, intime stemme. Det er en form som passer godt til hans uttrykk, og det blir ikke så ulikt det vi har hørt av ham tidligere. Jeg savner likevel de små men viktige detaljene fra CDen, som optigan-soloen på Barreling Towards Nowhere Like There's No Tomorrow. Men både den og Four Weeks, How, Who? og Stead var blant platens sterkeste låter, og klarer seg godt uten videre innblanding.

For alle som liker Low, Nick Drake rundt Pink Moon og annen vinterlig visemusikk er Rivulets en artist man bør kjenne til. Thank You Reykjavik er kanskje mest ment som en hyllest til sagaøya, og er ikke et må-ha for moderate tilhengere. For nybegynnere anbefaler jeg å starte med den glimrende fullspilleren først som sist.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Pains of Being Pure at Heart - Belong

(Slumberland)

Det regner tårer fra himmelen og knuste hjerter og brutte løfter åpenbarer seg på dette lekre andrealbumet fra The Pains Of Being Pure At Heart.

Flere:

Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2
Silverchair - Diorama