cover

Once Again

John Legend

CD (2006) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B

Spor:
Save Room
Heaven
Stereo
Show Me
Each Day Gets Better
P.D.A. (We Just Don't Care)
Slow Dance
Again
Maxine
Where Did My Baby Go
Maxine's Interlude
Another Again
Coming Home

Referanser:
Mary J. Blige
Kanye West
Marvin Gaye
Curtis Mayfield

Vis flere data

Se også:
Get Lifted - John Legend (2005)
Get Lifted - John Legend (2005)
Evolver - John Legend (2008)
Wake Up! - John Legend & The Roots (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


John Legend tar et steg tilbake

I motsetning til debutplaten går Legend denne gangen tilbake til det enklere lydbildet med klassiske elementer, der stemmen fremheves enda mer.

Oppskriften til John Legends siste plate Once Again kan virke enkel og safe: Med god hjelp fra Kanye West serveres vi en dose soul blandet med litt gospel, groovy pianospilling, uforglemmelige melodier, i et hav av fengende R&B-rytmer.

Men John Legend skaffet seg en Grammy for beste nye artist med sitt forrige album, og blir sett på som en utstikker i R&B-verden. Han er mannen bak mange suksessfulle artister. Når Legend setter seg ved pianoet blander han soul, klassisk pop, moderne pop og hip-hop etter nøye gjennomtenkning, og skaper musikk med kvalitet.

Er det noe John Legend kan – men han kan jo så mye - så er det å komponere vakre melodier som fester seg langt der inne, noe som viser seg i enhver låt han kommer med. Legends sanger er som alltid fengende og når frem til et bredt publikum av gospel-elskere, dansegulv-slitere, R&B-frelste og ikke minst dem som fremdeles digger Motown-slagere og annen klassisk soul fra 60-tallet. Etter ti sekunder av Save Room – som er inspirert av en gammel AM radiolåt - var jeg fylt med gode følelser og ny energi. Men etter hvert skjønte jeg også at det ville holde seg i denne backbeat-rytmen, uten særlig store overraskelser.

Det var etter første gjennomkjøring. Gi ham noen forsøk til, og du skal se det dukker opp flere høydepunkter. Legend og teamet hans klarer å skape et særpreg med hver låt som gjør at du bare må like dem. Har man digget forrige plate Let's Get Lifted, så er Once Again en bra oppfølger, selv om det kanskje ikke kommer så mye nytt. Denne gangen har han dessuten droppet rapperne, og valgt et mer enkelt og nakent musikalsk uttrykk med klassiske elementer, i stedet for så mange røffe og moderne R&B-hjelpemidler. Til sammen skaper dette en rikere sound enn forrige album. Vi får også nyte en ny side av singer/songwriterens behagelige stemme, som på Show Me og Maxine, der han nærmest hvisker inn i øret ditt. Disse sporene fungerer også som et avbrekk fra de mer up-tempo-sangene som man gjerne har fått litt nok av til nå.

Det er mange gode låter på dette albumet, med det til felles at de alle bærer en eller annen form for "feelgood"-stemning med seg. John Legend er ingen pessimist, selv når han synger om Where Did My Baby Go. Som på debutplaten handler også resten av sangene for det meste om kjærlighet og brudd. P.D.A (We Just Don't Care) er en sikker slager, sammen med Each Day Gets Better. Etter flere høydepunkter på veien avsluttes det hele sikkert og rolig med Coming Home, en herlig ballade backet opp av et kraftig kor. På noen måter er dette en låt med et mer politisk perspektiv, som også tydelig avslører hans religiøse tro - som John Legend aldri er redd for å vise frem.

Det er ikke til å se bort fra at denne karen har et særegent preg og er et multitalent av de sjeldne i R&B-miljøet i USA. Likevel savner jeg litt mer av dette særpreget, flere av de overraskende øyeblikkene - som det mørke orgel-utbruddet på Save Room. I alle fall er Once Again en sikker kommersiell suksess som også skiller seg ut fra annen musikk i denne sjangeren. Sammen med et unikt team sammensatt av hans gode venner Kanye West, Will.i.am, Craig Street og Raphael Saadiq klarer John Legend å bringe fram et uttrykk som ikke kunne kommet fra noen andre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Plastikman - Closer

(NovaMute)

Plastikman er tilbake, mer monoton og minimalistisk enn noen gang. Etterlengtet utgivelse fra en av de virkelig store.

Flere:

M.I.A. - Maya
The Boy Least Likely To - The Law of the Playground