cover

Uninvisible

Medeski Martin and Wood

CD (2002) - Blue Note / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Avantgarde / Elektrisk jazz / Funk

Spor:
Uninvisible
I Wanna Ride You
Your Name Is Snake Anthony
Pappy Check
Take Me Nowhere
Retirement Song
Ten Dollar High
Where Have You Been
Reprise
Nocturnal Transmission
Smoke
The Edge Of Night
First Time Long Time
Off The Table

Referanser:
John Lurie
John Zorn
Bob Moses
St. Germain

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tre avant-garde menn

Blue Note-flaggskip seiler videre på et hav av kvalitet, med fete grooves og leken holdning i lasten. På land kan man skimte noen spinnville DJer.

Bak Medeski Martin and Wood (MMW) ligger det en glimrende jazz-trio, og absolutt et av Blue Note-selskapets moderne ansikt utad. Kjent for en avant-garde og eksperimentell stil, høy musikalsk kvalitet og hyppige produksjoner/sidespill er MMW kvalitetsjazz med pekere mot elektronicaverdenen. Itt'no nu-jazz, nei, men likevel meget moderne i preget, selv om hovedreferansene er blues og funk. MMW består av John Medeski på keboards av ymse slag, Billy Martin på trommer og perkusjon, samt Chris Wood på bass. Etter å ha slått seg sammen i 1991 og utgitt 8 album tør jeg påstå at MMW sin påvirkning av moderne jazz absolutt er et faktum.

På Uninvisible finner man en salig blanding av Wood hovedsakelig på akustisk bass, Medeski på en haug av forskjellige tangenttyper og meget fete rytmer fra Martin. Det som er særs spennende med utgivelsen er bruk av flere DJer, nærmere bestemt DJ Olive og DJ P Love. Hovedsakelig stepper Djene inn med litt raff scratching, men dette skaper et spennende brudd i rytmene fra MMW. Særlig på Pappy Check går DJ Olive bananas med platespilleren, noe som passer perfekt til groovene fra MMW. En glimrende låt som gjør seg like bra i heimen som på en lørdagskveld på Blå.

Uninvisible låter ikke alltid så fengende og funky, her finnes mer oppløste, eksperimentelle partier der MMW dypdykker ned i improv-leken seg i mellom. For eksempel på Where Have You Been finner man mer døsige partier som utgjør ypperlig lyttemateriale for den som vil la seg balsamere av finslepte keyboardtoner kodet opp mot bass og trommer. Uten at jeg har inngående kjennskap til alle av MMWs utgivelser, virker de å være en trio som utnytter samspillet seg i mellom på en god måte. Det kan virke som om at de har lekt Stein, Saks og Papir foran hver låt med hensyn til hvem som skal dominere, men så gitt blanke i resultatet midtveis i låten og snudd på flisa. Uforutsigbart uten grunn til engstelse, og med sterke bidrag blant annet av Stuart Bogie på saksofon og klarinett.

Har du fremdeles noia for jazz i fri flyt, og har St. Germain som eneste Blue Note-referanse? Da er MMW nok et lurt valg videre inn i jazzens verden. Uninvisible blir både passe moderne og elektronisk slik at du får nok appelsinjuice til å svelge tranen din med, men også passe "tradisjonell" avant-garde slik at man får en solid dose kvalitetsjazz samtidig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

The Flaming Lips - Yoshimi Battles the Pink Robots
PJ Harvey - Let England Shake