cover

Songs From a Metal Can

Supergrip

CD-EP (2005) - State of Distress

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Drømmepop / Indiepop

Spor:
Peregrination
Dulcet Stridor
I Have Almost Forgotten
Chiaroscuro
Hush
The Bay (after)

Referanser:
Spokane
Slowdive
Ida
Mariner
jerseyturnpike
Cocteau Twins
Low

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Eterisk chanteuse

Skapt av drømmer og skapt for drømmer. Lavmælt, melankolsk og tidvis trollbindende vakkert fra jerseyturnpikes Dina Carpenito.

Alle kan trenge slike små stykker med musikk som kan ta oss med til drømmeland en stakket stund. Supergrips Songs From a Metal Can er ikke en plate du på død og liv må anskaffe, men har du først fått den i hus, kan den bli en fin vinterpartner - med vekt på begge deler av ordet.

Det er på en måte lett å se for seg tilblivelsen av denne lille platen. Den ble skapt i en liten småby i New England i 2002, der Dina Carpenito satt for seg selv og drømte seg vekk, om "someone, someplace far away..." som hun selv sier. For å finne på noe å avlede tankene med, startet hun å spille inn musikk i sin egen leilighet på natterstid. I dag er Carpenito forent med den personen hun kanskje drømte om, Carlo Dean, de lever i San Francisco der de driver sitt fine orkester jerseyturnpike (tidligere omtalt her på groove), og resultatet av hennes tidligere svermeriske drømmer kan altså høres her.

Musikken til Supergrip er ikke ekstremt forskjellig fra jerseyturnpike, men den er naturlig nok mer preget av å være et soloprosjekt, der Dina Carpenitos nydelige stemme er i førersetet. Hun har lagt til gitarer, rytmer og elektronikk på skjønnsomt vis, men lydbildet er likefullt ganske sparsomt arrangert, klar som en frostfull novembermorgen med nattens drømmer fremdeles slik halvveis i minnet. Den melankolske stemningen og varsomme fremføringen tilhører natten, lengselen og drømmenes rike. Låtene kommer ikke styrtende mot deg med voldsom kraft, det er en mer vag, døsig forlokkenhet over Carpenitos elektro-akustiske popdrømmerier.

La deg ikke lure av at de fem låtene (på tilsammen 24 minutter) er delt inn i 77 spor, med en kort snutt helt på tampen. Akkurat det er vel litt unødvendig. Selv om Songs From a Metal Can ikke er en direkte essensiell EP, så bidrar både den fine coverkunsten og innholdet i seg selv til at det er noe man kan bli ganske så glad i.

Songs From a Metal Can kunne i forfinet versjon hørt hjemme på en 4AD-utgivelse midt på 90-tallet, med videre referanser til Julee Cruise, Cocteau Twins og Spokane. I dette landskapet festet Supergrip sitt grep om livet, før hovedpersonen slapp taket og drev avgårde mot sine drømmer og gjorde dem virkelige. Det var et fint avtrykk hun etterlot seg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace

(V2)

Ein maktdemonstrasjon frå første til siste tone. Det er sjeldan livealbum leverer så godt som dette gjer. Ein moderne klassiker.

Flere:

Orchestra Baobab - Pirates Choice
Vidar Sandbeck - En fergemanns vise