cover

Henry's Lunch

Muzzlewhite

CD (1999) - Big Dipper / Big Dipper

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Country / Norwegian depression

Spor:
In My Craft or Sullen Art
Find Meat on Bones
Henry's Fuck-up
In the Beginning
Paper & Sticks
A Process...
Henry's Bunch

Referanser:
Kung Fu Girls
Madrugada
Dylan Thomas

Vis flere data

Se også:
My Hero - Muzzlewhite (2001)
Muzzlewhite - Muzzlewhite (2002)
Our Caravan - Muzzlewhite (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dylan Thomas-inspirert ørkenmelankoli.

Muzzlewhite er med på oppsvingen av mørk og melankolsk rock i Norge.

Mørk, melankolsk rock har hatt et solid oppsving i Norge de siste åra representert av blant andre Madrugada og Vidar Vang. Muzzlewhites plate ligger også trygt plassert i dette åpne prærielignende landskapet. Bandet har holdt på siden 1998, og vokalist Tore Aurstad har opptrådd i band som Farlig Dressing og Rem & Somnia på Volapuk. Noen av låtene er basert på dikt av Dylan Thomas som Muzzlewhite har satt melodi til, andre låter er fra Thomas' periode i en modernisert utgave.

Åpningslåta In My Craft or Sullen Art begynner lavmælt og rolig, med Aurstads dype røst over gitar, før resten av bandet sparker inn. Faktisk synes jeg vokalen og låta minner mye om Bay Laurel, og den veksler relativt vellykket mellom litt tyngre rock og løssluppen pop, en vakker låt. Teksten er hentet fra Dylan Thomas' diktsamling Death and Entrances først utgitt i 1946.

Andrelåta Find Meat on Bones, starter som en kjedelig deppe-låt, og fortsetter i samme spor, dog med et litt Kung Fu Girls-aktig sound innimellom. Heldigvis har Tore Aurstad en stor stemme, så helt galt av sted bærer det ikke. Morsomt sluttparti har den også.

Henry's Fuck-up følger dernest, og er en skikkelig upbeat poplåt i forhold til de to foregående. Navnet Henry kommer fra bandets fulle navn: Henry Muzzlewhite Orchestra, og teksten er ganske morsom. Om det er en cover fra de dystre trettiåra vet jeg ikke, men den er ganske utypisk for stilen på resten av plata. Artig pop i beste Perfect Pop tradisjon: litt sær og tøysete.

Så er det tilbake til dysterheten på In the Beginning, nok en gang rolig og lavmælt. Ganske kjedelig og langdrygt. Teksten er basert på Dylan Thomas' dikt av samme navn, utgitt i samlingen 18 Poems i 1934. En aldri så liten morsomhet hvis du lytter godt etter, og husker Beethoven-sketsjen til Monty Python... Kanskje å tøye det litt langt, men jeg synes nå det ligner.

Paper & Sticks er litt raskere og lystigere, kanskje den mest rocka på plata. Allikevel er den litt for monoton, og tar aldri helt av, tross tendering mot svak fotballkoring.

Nest siste låt på er A Process..., og vi er tilbake i det øde prærielandskapet, med solnedgangen foran oss. Rolig og vakker, smyger seg mot ørkenen. Kanskje den beste låten av de syv? Tar aldri slutt, men blir likevel ikke kjedelig.

Aller sist er det klart for Henry's Bunch, ganske så lystig og latinsk i stilen. De har tydeligvis krysset ørkenen, og kommet seg velberget til Mexico, hvor de avslutter med en fiesta. Dessverre en intetsigende og uspennende låt, denne musikken er ikke akkurat soundtrack til en happy ending. Men dette er en bra plate i forhold til andre band i genren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Portishead - Third

(Go! Discs)

Trip-Hop er for Portishead noko som var. I 2008 utfordrar dei oss med andre tonar, og er minst like interessante.

Flere:

Ricochets - The Ghost of Our Love
Diverse artister - If I Make It Through Christmas