cover

Seven Swans

Sufjan Stevens

CD (2004) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Kammerpop / Folkpop / Drømmepop / Indiepop

Spor:
All the Trees of the Field Will Clap Their Hands
The Dress Looks Nice On You
In The Devil's Territory
To Be Alone With You
Abraham
Sister
Size Too Small
We Won't Need Legs to Stand
A Good Man is Hard to Find
He Woke Me Up Again
Seven Swans
The Transfiguration

Referanser:
Neutral Milk Hotel
Iron & Wine
Nick Drake
Devendra Banhart
Will Oldham

Vis flere data

Se også:
Greetings From Michigan - The Great Lake State - Sufjan Stevens (2003)
Greetings From Michigan - The Great Lake State - Sufjan Stevens (2003)
Illinois (Come On Feel the Illinoise) - Sufjan Stevens (2005)
The Age Of Adz - Sufjan Stevens (2010)
Carrie & Lowell - Sufjan Stevens (2015)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Greetings From Michigan 2: The Return to Michigan

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Det må vel ha vært min sånn omtrent tjuende gjennomlytting, sånn omtrent midt i Romulus, når Sufjan synger om en muligens fiktiv mor i en muligens fiktiv sammenheng, og nostalgisk håp og håpefull nostalgi forenes på fortreffelig vis - først der og da gikk det opp for meg at Greetings From Michigan: The Great Lake State var blant de aller beste platene fra 2003, om ikke den aller beste. I så måte viste årets gave fra Stevens, Seven Swans, seg å være langt mer umiddelbar. Allerede fra første stund hadde han klart å sjarmere meg i senk med hans nedtonete folkviser. Og nedtonet er et ord som virkelig kjennetegner Seven Swans, spesielt sammenlignet med Greetings From Michigan: Der denne platen til tider fremsto som et kaleidoskopisk reisebrev som om det skulle vært ledet av Steve Reich og Jeff Mangum, er Seven Swans mer å regne som en stillferdig naturdokumentar med Devendra Banhart og Sam Beam (Iron & Wine) som programledere. Og til tross for Stevens fantastisk ambisiøse plan om å levere et musikalsk postkort fra hver av de amerikanske statene (Illinois ryktes å være hans neste reisemål) befinner vi oss med Seven Swans fortsatt i Michigan.

Med Seven Swans har Stevens enkelt og greit tatt en pust i bakken før han pakker ryggsekken og drar på rundreise i Amerika.

I denne sammenhengen betraktes Seven Swans feilaktig som en "resteplate" med det som ble til overs etter Greetings From Michigan, for egentlig ble Seven Swans skrevet og spilt inn i 2002, i god tid før Greetings From Michigan. Hvorfor Seven Swans har latt vente på seg såpass lenge siden den ikke gis ut før nå har ikke blitt avslørt, men nå når den først er tilgjengelig er alt tilgitt.

For disse elleve kammerpop-perlene innfrir - og til tider på et enda mer nært og personlig plan enn Greetings From Michigan. Dette intime lydbildet males av Stevens med ofte korte, konsise strøk i varme farger med hjelp av hans ensomme gitar- og banjotoner og stillferdige vokal - komplettert av tekster hovedsaklig om familie, religion og kjærlighet. Og som tidligere nevnt er denne samlingen av låter mer umiddelbar enn Greetings From Michigan - men samtidig ikke på langt nær så variert, noe som vel var hovedårsaken til at Greetings From Michigan var en slik "grower"-plate av dimensjoner. Men selv om Seven Swans ikke er like variert, får vi allikevel besøk av multi-instrumentalisten Stevens. Igjen behandler han de aller fleste instrumentene selv og med den aller største forsiktighet, og igjen er medlemmer fra The Danielson Famile å finne i bakgrunnen - Daniel Smith er produsent, mens Elin og Megan Smith kan høres som backupsangere.

Et testament til Seven Swans kvaliteter kan sees gjennom enda en referanse til Greetings From Michigan, nemlig at halvparten av sporene på Seven Swans ville glidd inn der uten å trekke ned kvaliteten på noen måte. Den andre halvparten, derimot, ville dradd kvaliteten opp til statosfæriske høyder. Her må tittelsporet spesielt nevnes: Sufjan reflekterer innledningsvis over et muligens religøst ladet budskap i form av syv svaner sett i bråtebrann-røyk, samtidig som hans trofaste banjo og piano leder an tonene. Avslutningsvis tar sangen en annen vending med enda mer tydelige religøse undertoner - og et rett og slett nydelig falsett-parti levert av Stevens og Danielson Famile sangerinnene. Akkurat der og da får man samme følelsen som dukket opp i Romulus: akkurat der og da innser man at Seven Swans allerede kan regnes blant de definitivt beste albumene når plateåret 2004 skal oppsummeres. Andre spor, som avslutningssporet, ni minutter lange The Transfiguration, bare forsterker dette inntrykket med sitt nesten allsangvennlige avslutningsparti i pefekt vokalharmoni. Sister må også tas med som et høydepunkt som i sin reverserte oppbygning, utradisjonelt nok for sjangeren, starter med et lengre instrumental-parti ledet til himmelske høyder av Sufjans elektriske gitar, men geleides mot slutten ned for å bli møtt av hans ensomme stemme og akustiske gitar i en bittersøt finale.

I 2003 tok det meg fire måneder med rundreiser i Michigan til jeg endelig ble fortapt, fanget i Sufjan Stevens trehytte omtullet av varme tepper og overmannet av Stockholm-syndromet. I år har disse syv svanene imidlertid sporenstreks plassert meg i deres lune rede allerede etter All The Trees åpningsstrofer. Sånn bare for å videreføre disse allerede overdrevne metaforene: om jeg om tre måneder fra nå har bygd min egen storslåtte trehytte sammen med svaneflokken hvor vi bor sammen i ekstatisk harmoni – vel, det er jeg ikke så sikker på. Til det er disse svanene litt for lite nyanserte og flerdimensjonale (egentlig bare når man sammenligner dem med GFM), men at jeg vil være glade i dem som virkelig gode venner er det liten tvil om. Og selv om jeg kanskje ikke helt forventer at Sufjan Stevens nå skal fortsette hans stat-til-stat ferd sånn helt med det første, og heller ikke i hans levetid klare å engang avslutte den, håpes det inderlig at Seven Swans i alle fall ikke er hans svanesang.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo