cover

Songs Of Faith And Devotion

Depeche Mode

CD (1993) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Elektronisk / Goth

Spor:
I Feel You
Walking In My Shoes
Condemnation
Mercy In You
Judas
In Your Room
Get Right With Me
Rush
One Caress
Higher Love

Referanser:
PJ Harvey
U2
Recoil

Vis flere data

Se også:
Exciter - Depeche Mode (2001)
The Videos 86 - 98 - Depeche Mode (1998)
101 - Depeche Mode (2003)
Remixes 81...04 - Depeche Mode (2004)
Playing the Angel - Depeche Mode (2005)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Moved - by a higher love

Hat-tricket fullendes med Depeche Modes mørkeste utgivelse noen gang.

Det var ikke den sedvanlige sammenknyttede og begersvingende gjengen produsent Flood møtte da han gjenforentes med Depeche Mode i Spania for innspilling av deres oppfølger til multimillionselgeren "Violator" (1990). Akkurat hva som var feil skulle ikke komme frem før flere år senere, men Flood kunne allerede da notere at to av medlemmene hadde begynt å melde seg ut av bandets kjerne. Vokalist Dave Gahan hadde i kjølvannet av Violator, og den påfølgende turnésuksessen, dumpa kone og barn og kjørt flyttebilen fra gamle England til intet mindre enn Los Angeles. Ved oppmøte i studio kunne de øvrige medlemmene feste blikket på et åttitallsikon som hadde gått tapt - som erstatning var det et tynt, heroinsilende og gjennomtatovert rockemonster som sto parat til å sette melodi til ordene.

Bandets musiker og arrangør no.1, Alan Wilder, hadde på sin side begynt å ta avstand fra bandets ekstroverte alkoholeksesser og trakk seg i økende grad vekk fra pubrangling og bysselalletider etter klokka 12 på natta.

Gore og Fletcher har i ettertid erkjent at de kunne registrere de negative stemningene som rådet, med de følgene at førstnevnte la seg ned som Kong Alkohols undersått og sistnevnte utviklet et dårlig forhold til eget hode. De lot det likevel skure og gå i håp om at innspillingen skulle knytte bandet sammen igjen og sette fokus på den viktigste årsaken til at disse gutta kommer sammen med ujevne mellomrom: Musikken. På lengre sikt skulle det vise seg at de tok sørgelig feil. På kortere sikt mener blant annet undertegnede at det er et av de beste feiltrinnene som noensinne er gjort innen populærmusikken: "Songs..." ble intet mindre enn en musikalsk og lydteknisk triumf, og et verdig punktum for "trilogien" som startet med "Music For The Masses" i 1987.

Lydmessig er dette en tung og mørk affære, faktisk hakket tyngre enn den til tider nattsvarte "Violator". Her finnes ingen nerveberoligende låter slik som "Enjoy The Silence", eller den forføreriske "World In My Eyes". I stedet får vi lag på lag av desperate nerver og til dels ubehagelige tekstlige selvutleveringer fra Gore, sjeldent personlig tolket av Gahan på vei ned i stupet. "I feel you/Within my mind" låter brølet som følger intense lyder fra bilbremser og således åpner det gotiske ballet denne skiva er. Depeche Mode valgte den ukonvensjonelle og støyende stadionrockeren "I Feel You" som startskudd for sitt åttende opus, komplett med Gores skrellende gitarriff og Wilders hamrende trommemønstre. Og det er et godt, dog ikke representativt valg - først i den etterfølgende "Walking In My Shoes" skal vi få ane konturen av den ulmende faenskapen som er skivas røde tråd. Gahans tilbakeholdne og nøkterne tolkning av Gores tekst ledsages av Wilders geniale signaturarrangement; en dyp nesten atonal synthbass med pianoakkorder plassert som bærende hjørnesteiner gjennom låta. Som bonus legger han inn et atonalt orkesterarrangement i kontrast til Gahans stemme i refrenget og vi vet nå at vi er på vei et sted.

Men først skal vi ta en rask avstikker i den noget uvanlige Depeche Mode-varianten av en gospel i form av "Condemnation". Når displayet viser tallet "4" er vi tilbake på hovedveien igjen med den nesten funky "Mercy In You", der Gores perkusive gitarspill sammen med Wilders tromming danner et usedvanlig rytmisk lekent komp og nesten får oss til å glemme blandingen av fryd og desperasjon som ligger i Gahans vokal. Den vakre og neddempede "Judas" senker pulsen i noen alt for korte minutter (hør Wilders eksellente arrangement i sluttfasen av låta) før vi kommer til låta som i et kort øyeblikk høres ut som konklusjonen på hele eventyret: "In Your Room". Dette lineært progressive mesterverket er, i skarp konkurranse med "Never Let Me Down Again", paret Gore/Wilders fineste øyeblikk i forkant av et samarbeid som snart skulle ta slutt. Wilder bygger låten over en mykt pulserende bass og lar en ydmyk Gahan lede oss inn et rom for underkastelse og ansvarsfraskrivelse. Arrangementet fortettes gradvis og hviler i stor grad på Wilders eksellente trommespill - tilbakelent og kontrollert, men med en et iboende driv og en intensitet som holder en på tå gjennom samtlige seks minutter sporet varer. "In Your Room" spilles ut med en slik tyngde at de påfølgende tre sporene i utgangspunktet faller litt i skyggen. Først i møte med den konkluderende "Higher Love" sprekker skyene og slipper inn små lysglimt av håp før Depeche Mode tar farvel for denne gang.

Etter utgivelsen av "Songs..." fulgte en turné som tok knekken på tretten år med fast bandbesetning. Wilder valgte i 1995 å forlate Depeche Mode på grunnlag av "samarbeidsproblemer" og det han oppfattet som manglende anerkjennelse for arbeidet han la inn bak Gores låter. Alle de produksjons- og arrangementsmessige detaljene vitner om at en stor ressurs med dette falt fra, men dette, i likhet med Gahans vei mot endestasjon på veien som junkie, er egentlig mest historier som manifesterer seg i og med etterfølgeren "Ultra" i 1997.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo