cover

Neperud

Neperud

CD (2004)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Paisley Underground / Rock'n'Roll

Spor:
Where the Kids Go
Black Pillow
Chickaboot
Cookin'
Gina is Talking to Jane
Hiroshima Coffee
Caleph Major
Jungle Room
Hands Up For the Bottle
God Damn Ugly
Wreck My Brain
Cut From Stone

Referanser:
The Rolling Stones
Green On Red
Cato Salsa Experience
Elvis Costello
Ricochets

Vis flere data

Se også:
Lost In Legoland - Neperud (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Halvveis til Haugesund

En 12-pack med møkkete og jordnær rock'n'roll fra Telemark.

Fra sin base i Skien har Neperud holdt på med sitt i mange år nå, uten at verden har stoppet opp av den grunn. Liten respons (i hvert fall sett fra mitt utkikkstårn) til tross, dette er slett ikke så verst. Uten særlig dandy nykker - som telemarkinger flest - spiller de en rock som sjangler mellom grøftekanten, bygdelokalet og garasjen.

Dette er deres første fullengder, og selv om den er noen låter for lang, så er det en del gromt å gripe tak i her. Først og fremst spiller Neperud upretensiøs rock'n'roll, og de slipper frem flere sider av denne her. Enkelte fungerer veldig bra. Som gammel fan av Green On Red virker åpningskuttene Where the Kids Go og Black Pillow som hentet fra Gas Food Lodging, til og med Dan Stuarts vokal fra den tiden har gjenoppstått. Med et rått sound deler de noe av det samme suget. Det er en døddrukken desperasjon over disse kuttene som i norsk sammenheng Ricochets er de fremste eksponenter for. Bra start altså, og for min del kunne de holdt frem i denne stilen.

Det er som om Neperud må vise frem alle sine sider på dette albumet. Med Chickaboot tar de en 60-talls garasjerocker med den korrekte spinkle orgelhamringen intakt, før de på Cookin går de litt videre fem i tid og drar en Rolling Stones-aktig sak, med et refreng som minner litt om deres Rocks Off. Hvis vi så henger på noe britisk new wave à la Costello på Gina Is Talking to Jane, så er vel Neperuds fundament i stor grad utlevert. Og dette er jo ikke de verste referansene man kan ha hengende over seg. Den første halvdelen av platen er da også den beste. De holder på den upolerte og rufsete stilen platen gjennom, som i et såpass velskapt lydbilde kommer til sin rett. Punka "fylleraljing" som Hands Up For the Bottle, Wreck My Brain og God Damn Ugly, samt en del mer anonyme låter trekker likevel litt på helheten utover dette albumet. Med en spilletid på drøye halvtimen, rekker man likevel ikke å kjede seg mye. Liker man sin rock ubarbert og leverskadet så er Neperud altså ikke å forakte.

Det er lite fancy mikk-makk med Neperud. For å illustrere deres tilhørighet; jeg kikket innom deres hjemmeside, og biografien holdes i en stil som minner mer om noe Levi Henriksen eller Jonny Halberg kunne skrevet. Fra innledningen: "Han hadde gått langt, verken smakt vått eller tørt på flere dager. Gjennom byer og grender. Sett folk og fe komme og forsvinne. I sitt dype innerste ønsket han fred i sjelen. Byen hadde knekket ham som en tørr kvist og hadde laget dype arr og merker i ham som først forsvinner ved dødsleiet. Men nå dukket en ny verden opp for ham i ei grend liggende langt oppe i Telemarks mørke hjørner..."

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Belle & Sebastian - The Life Pursuit

(Rough Trade)

Belle&Sebastian fortset si melankolske ferd i popskyene.

Flere:

Pow Pow - Last Days On Earth
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go