cover

Liquid Skin

Gomez

CD (1999) - Hut / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Grunge

Spor:
Hangover
Revolutionary Kind
Bring It On
Blue Moon Rising
Las Vegas Dealer
We Haven't Turned Around
Fill My Cup
Rhythm & Blues Alibi
Rosalita
California
Devil Will Ride

Referanser:
Beck
Pearl Jam
Jon Spencer Blues Explosion
Scott 4
Red Red Meat

Vis flere data

Se også:
In Our Gun - Gomez (2002)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Unge slitne briter med dårlig hangover

Gomez skuffer med sitt andre album.

Er Gomez virkelig et britisk nittitallsband? I motsetning til de fleste av sine landsmenn henter de mye inspirasjon fra den andre siden av atlanteren. Med sin blanding av av seig Louisiana, rufsete Seattle og 70-tallsrock kan de regnes blant representanter for en moderne utgave av Cosmic American Music.

Gomez makter stundom å skape fengende melodier med sin steine bluesrock, og på enkelte låter har de en flyt som gjør platen tidvis underholdende. Selv om jeg i utgangspunktet er tilhenger av lange låter, er det likevel et krav at minuttene besjeles med med meningsfullt innhold. Gomez makter ikke å komponere 5-7 minutter med spenning, men pumper i stedet ut intetsigende bastardmusikk uten profil og retningssans. De siste låtene på Liquid Skin har et løst jam-preg, men uten at de bærer noe sted. Opiumsstemningen er intakt på enkelte lavmælte låter/partier, uten at det virker hverken troverdig eller ektefølt.

Gutta er fortsatt unge, og etter oppmerksomheten rundt Bring It On er det akseptabelt å støte på et par blindspor. For det er ikke til å komme unna at dette er en svak plate. De vakler rundt i området til landsmennene Scott 4 (uten deres countrysjarm), Pearl Jam (uten intensiteten) og Red Red Meat (uten eksperimentevnen).

Enkelte lyspunkt mildner likevel humøret noe. Bring It On og Blue Moon Rising er flott oppbygd, og vellykkede crossovere mellom rå blues og svevende psykedelia. We Haven't Turned Around Yet minner ikke rent lite om Grant Lee Buffalo, og ender opp som platens mest iørefallende snutt.

Fans av band/genre jeg har nevnt her vil kanskje dra frem andre og høyere kvaliteter ved Liquid Skin. De har så absolutt et spennende og bredt grunnlag og bygge videre på, men denne gangen har de glemt å skrive bra nok låter, og kanskje festet litt for mye.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.