cover

Aural & Hearty

Mocean Worker

CD (2001) - Palm Pictures / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
House / Breakbeat / Samplehappy

Spor:
Lighten Up Francis
Hey Baby
Air Suspension
Tres Tres Chic
Intothinair
Thick Interlude
Cha Cha Cha
Velvet Black Sky
Astroglide
Waiting for Verdeaux
Step
Lighten Up Again

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


BOO SELEKTA!

En mann med mange kvaliteter lander en samling låter med kvalitativ spredning.

Mocean Worker er Adam Dorn. En hyperaktiv amerikaner som, i tillegg til å likne på Ali G, skriver, produserer og gir ut skiver under forskjellige navn, DJer, driver plateselskap og jobber sammen med noen av de mest respekterte artistene i popverden. "Aural & Hearty" er hans tredje utgivelsen som Mocean Worker, og skal vi tro plateselskapet, så er dette den mest tilgjengelige av de tre.

Skiva presenterer en eklektisk tilnærming til pophåndverket. Med fengende melodier som motor, beveger låtene seg innom syntetisk funk i Hey Baby, overfladisk house i Astroglide og en liten flørt med fransk kitsch i Tres Tres Chic. Alt er forførerisk og dansbart, og helt ufarlig innpakket i kjent popestetikk. Hvis flokkdyrene innen kringkastingen hadde fått øynene opp for denne mannen så ville flere av disse låtene vært på høy rotasjon i flere frekvenser.

På låta Air Suspension dukker Bono opp på ugjenkjennelig vokal. Dette hever ikke kvaliteten på produktet nevneverdig, men det har jo en viss nerdete interesseverdi. Det har seg nemlig slik at Dorn arbeidet på soundtracket til Wim Wenders' "Million Dollar Hotel", sammen med storhetene Daniel Lanois og Brian Eno, i tillegg til Bono. Namedroppingen fortsetter på Mocean Workers nettside, hvor det utbasuneres at Dorn nylig har samarbeid med John Cale og sågar Laurie Anderson.

Mannens mangesidighet kommer delvis til sin rett på utgivelsen, men man sitter likevel igjen med følelsen av at han holder noe tilbake. Det blir til tider ganske platt, som i Cha Cha Cha, en blåkopi av Jane Fonda workout-låta Gym Tonic til Bob Sinclar fra 1998. Waiting for Verdeaux er sjarmerende enkel med sitt Commodore 64-aktige lydbilde, mens frekvensskruingen i Step bare er enerverende.

Første singel fra plata er Intothinair. Dype bassfrekvenser dominerer det sparsommelige lydbildet, som gir rom for kreative DJer å boltre seg på. Sammen med etterfølgeren Thick Interlude, er dette de låtene på utgivelsen som klarer seg best. Her har Dorn klubbkredibiliteten i behold, og erfaringene som DJ kommer til sin rett. Dorns kjennskap til jazz (faren er den kjente jazzprodusenten Joel Dorn) er åpenbar i de rolige partiene, som i den hypnotiske Velvet Black Sky, hvor kontrabassen og et slitent piano driver låta frem sammen med samplet vokal. Utgivelsen rundes av med den glitrende sløve Lighten Up Again, hvor orgelet ligger og durer i bakgrunnen og vokalen mumles over, som i transe. Når alt kommer til alt, en ujevn skive som har sine høydepunkter, men dessverre overvekt av mindre inspirerte øyeblikk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle

(Spoon Train Audio)

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Flere:

Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon
Little Axe - Hard Grind