cover

Spetakkel

Spetakkel

CD (2003) - Port Azur / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Morsmålsræpp / Soul

Spor:
Forord
Innsikt Over Makt
Slaglinjelaget
Mellomspill
Spor
Kem Rokker?
Leven
Bror
Fame
Vi Gjør Det Vi Gjør
Mellomspill
Kalas
Rapstatus
Mellomspill
Hansadansen

Referanser:
Side Brok
Petter

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Artig det med dialekter, du.

Vi får alle tillagt en fordomsbasert og forprogrammert egenskap hver gang vi åpner kjeften.

Vi får alle tillagt en fordomsbasert og forprogrammert egenskap hver gang vi åpner kjeften. Nordlendingene er disse ærlige og uflidde språkbandittene, fulle av kjønnsrelatarte ukvemsord og vage geografiske beordringer. Trønderne er det trege, godslige folkeslaget, det nærmeste man kommer hobbiter i Norge, og østlendinger høres ut som de jobber i VG. Alle sammen.

Bergensere derimot. Bergenserne er en salig blanding av eleverte samtalekunstnere, reaksjonære kranglefanter og generelt høyrøstede egosentrikere. Strengt tatt gjelder den siste benevnelsen for dem alle, men man skal vite at denne egosentrismen mer er å regne som en etnosentrisme, og på ingen måte må oppleves som noe annet enn sjarmerende.

Jovisst er det sjarmerende. Og det er Spetakkel også. Jeg mistenker dem til og med for å ikke ønske å være noe mer. Av de hiphop-artistene som rapper på norsk, har Tungtvann barrikadert seg i pule og drikke-leiren, Gatas Parlament okkuperer den politiske folkefiende-leiren og Klovner i Kamp turnerer den godslige skillingsvise-rap leiren. Hva annet kan da Spetakkel vinne på, enn sjarmen?

Tja. De kunne for eksempel plukket fra den enorme bergenske språkfloraen. Ikke at de trenger å bruke opp alle de fabelaktige språkblomstene som bergensere bruker på en gang, men etter flere gjennomlyttinger sitter jeg igjen med en "ke det går i" og en "jævlig bra", samt selvfølgeligheten "Spetakkel rokker."

Jeg hadde håpet på at en bergensk hiphopskive skulle briljere med disse tidvis vidunderlige vendingene som bergensere kan lire av seg, men det blir bare med forsøket. At Spetakkel heller ikke har noen å disse, utover seg selv, bidar også til å gjøre platen til en relativt repetitiv og ganske forglemmelig affære. En skulle nesten trodd at dette var bergensk raps svar på Buzz Aldrin, og ikke Neil Armstrong.

Siden hiphop handler like mye om kommunikasjon gjennom språk som gjennom musikk, bli det for tynt. Jeg forventer ikke at absurditeter som "månebedotten" og "luddig" skal dukke opp på hver rimlinje, men det burde da vært mulig å jobbet inn mer av det unike med den bergenske dialekten, enn å rappe på østlandsk med bergensk aksent. Slik som det tidvis blir gjort her.

La meg for øvrig understreke at det er teknisk fortreffelig hiphop-plate. Det er bare at disse fordommene og forventningene som knyttes til dialektbruken ikke blir tilfredstilt. Jeg vil heller ha et trøndersk rapband som Simplifax, som rapper om heimert, Rosenborg og Åge Aleksandersen enn et bergensk Spetakkel som kommer opp av bekkalokket og ned på brosteinen, men ikke videre. Jeg vil heller ha et østlandsk hiphop-kollektiv som Dirty Oppland som omdøper "Country grammar" til Bonderomantikk og disser vennene sine på studiopptak.

Når det ikke eksisterer noe annet særpreg ut over tonene fra dialekten er ikke Spetakkel mer enn bare enda en norsk rap-skive.

Vi har nok slike nå.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That

(Kill Rock Stars)

Intrikat, energisk, progressiv og poptastisk, og definitivt noko for seg sjølv. Det er Marnie Stern det.

Flere:

Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar
Fleet Foxes - Fleet Foxes