cover

Night Works

Layo & Bushwacka!

CD (2002) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Tech-house / House / Breakbeat

Spor:
Vinyl
Ladies and Gentlemen
Shining Through
Sahara
We Meet at Last
Mainlining
Let the Good Times Roll
All Night Long
Strike
Sleepy Language
Blind Tiger
Automate
Love Story
2MRW

Referanser:
Plantastik
The Usual Suspects
Mr. C
Bushwacka!

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Uengasjerende og strømlinjeformet.

Velprodusert tech-house som dessverre aldri klarer å engasjere.

Alt lå til rette for en suveren utgivelse med cutting edge tech-house, når Night Works ble droppet i spilleren. Layo & Bushwacka er to meritterte produsenter med én felles langspiller, og en rekke solide remixer bak seg. Sammen nyter de stor respekt for sine dj-opptredener på Londonklubben The End, som Layo eier sammen med teknoskrullingen Mr C. Som The Usual Suspects har Layo sammen med Mr C. både gitt ut og remixet plater, mens Matthew Benjamin har flere utgivelser under navnene Bushwacka!, Plantastik og Sound as a Pound. Med dette i bagasjen innfrir ikke Night Works forventningene som Layo & Bushwackas rykte ga til plata på forhånd.

I hovedsak inneholder platen en velprodusert blanding av tech-house, breakbeat og roligere saker. Svært få av låtene har imidlertid slagkraft nok til annet enn å skape små krusninger i kaffekoppen. Lyden og produksjonen er umåtelig lekker, men det er altså fengende låtmateriale det skorter på. Etter to intro/oppvarmingslåter begynner det å ta seg noe opp på Shining Through. Tørre rytmer suppleres med congas, scratching, saksofon og dype bassganger. Men der man håper det skal løsne for alvor, dysses det hele ned med en sliten gitar og låten fader ut i et likegyldig gjesp. Siden følger We Meet at Last, som er en trøtt affære med breakbeats, piano, saksofon og, av alle ting, en gitarsolo(!). Relativt anonyme låter i døsig tempo utgjør en lokal tåkebank, før All Night Long ankommer og viser fram et lite glimt av sola. Sparsommelige rytmer bygger seg opp og akkompagneres av synthriff og en monoton bass, som gir forhåpninger om at endelig har vi å gjøre med en tech-houser med litt punch. Men den gang ei. Etter litt nynning tar en fyr helt av og stjeler showet med en fjollete scat som ville fått Scatman John til å ramle av stolen i forferdelse. Derfra skrus tempoet ned en mengde hakk med låta Sleepy Language, og man føler seg hensatt til rullings og jazzcafé snarere enn til dansegulvet på The End. Resten av platen er stort sett anonym, og det mangler minst et par kanonlåter for å kunne bære en langspiller med så mange dødpunkter. Singlene Love Story og Let the Good Times Roll trekker noe opp, om ikke annet fordi de har melodier man kan feste seg ved. Platen er ikke dårlig, den er bare så fryktelig lite spennende.

Lydbildet er det ikke noe å utsette på og produksjonen er strålende, men du verden så intetsigende og uengasjerende materiale man presenteres for. Du verden.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat
Filter - The Amalgamut