cover

Stage Fright, Stage Fright...

Rapider Than Horsepower

CD (2003) - SA (Essay) / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avant rock / Eksperimentell rock / Math Rock / Screamo

Spor:
Feed That Ego! Watch it Grow!
No Boat No Burn
Are You as Come
I Have Never Played the Monkey Part
My Baby's Boogie is the Baddest
Ditties
Free the Human Race
Saddle Up!
Hey Fancy Pants
I Blame It On the System
Lick Me On the Face, It Feels Funny

Referanser:
Pere Ubu
The Crucifucks
Racebannon
U.S. Maple
Jesus Lizard
Blood Brothers
JR Ewing

Vis flere data

Se også:
This Is My Big Night - Rapider Than Horsepower (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Duracelkanin på speed

Noen som er klar for mer andpustenrock fra Bloomington? Racebannons Mike A. er tilbake.

Ikke vet jeg hva de puttet i drikkevannet hjemme hos familien Anderson i Bloomington, men Mike høres fortsatt ut som den hyperaktive sønnen som har sittet oppe natta lang og sett på litt for mye Tom & Jerry, tatt fort-fort og blåst heliumballonger til han kollapser. Han synger og snakker som en ustoppelig trekkoppfigur på inn- og utpust, det kan være utrolig sjarmerende og ditto irriterende, men aldri kjedelig! Som et lekent barn som fortsatt har et åpnet, ubesudlet sinn uten frykt eller skam for verden rundt seg, spretter han til alle kanter hele tiden - virr'u værra med så heng på! Denne gangen kaller banden seg Rapider Than Horsepower, og de er her på litt av et røvertokt.

Med seg til dette prosjektet har Anderson bassist Sal Saligoe, også han fra Racebannon, samt et par andre karer som for meg har rent rulleblad. Sikkert er det at selv om Rapider Than Horsepower står for noe av det samme uvørne kaoset, så har de ikke så mye av den målrettede, kontante energien til spastikerne Racebannon. Dette er noe mer av et leket sidespor virker det som, med mer vekt på skrangel og pop enn bråk og støy - og dermed vel så underholdende. De elleve låtene raser unna på 24 minutter, så vi rekker heller ikke å gå lei av å bli kastet rundt i to minutters strekkøvelser, tøy & bøy og pogodansing. Her sniffes det på en stil som får meg til å tenke blant annet på Captain Beefheart, US Maple, Crucifucks og The Blood Brothers. Rapider Than Horsepower skrangler og rister, men er likevel presise og fokuserte nok til at flere av låtene blir smilende energibomber. Har du en relativt åpen smak, og hører på ting som kapteinen og Pere Ubu, diverse Mike Patton-prosjekter, japanske bråkebøtter, og ikke frykter unormale låtstrukturer, er det bare å hive seg med på dette toget her.

Anderson tegner som vanlig opp litt av noen bilder, her sentrifugeres forrykte forstadsfamilier, hip-hop-diskusjoner og lovløse cowboys, ofte meningsløst, oftere morsomt. Det fremføres som på tegnefilmvis, uten å følge vanlige lover og regler, dyr snakker, gravitasjonskraften oppløses og alle overlever til slutt: "He-ha-ho kittens on film, he-ha-ho milk and gin" (I Have Never Played the Monkey Part), eller fra I Blame It On the System: "Hair hoppers claim to rule the beat uh-huh-oh, pill poppers are out cold on the street uh-huh-oh, the world's been going downhill since the year the white man was born. That's why I claim to rule the street." Jeg mener, øh, ja, ikke sant! Men her er også helt klare historier, som når Anderson vil sjekke opp Mrs. Caterpillar: "As long as Mr. Caterpillar dosen't mind, I think I'd like to have a date with you. We'll play dress up and guess up the good times we think we'll have. And as long as this record's playing I wanna keep dancing."

Selvsagt kan man danse til denne platen, og mellom mange av låtene har de mikset inn publikumshyl, noe som skaper en ytterligere live-stemning. Riktig funky blir det på Ween-aktige My Baby's Boogie is the Baddest, mens Saddle Up med sine Yeehaw! rop er en killer som rister mer enn en vårkåt villhest. I Blame It On the System er det nærmeste vi kommer en regelrett glad-popper, mens platens lengste er den helt sløye avslutteren Lick Me On the Face It Feels Funny, som rundes av på herlig vis da Anderson forsøker å hurrarope ut bandnavnet: Gimme an R! Gimme an A! Gimme a P! osv. Det begynner brukbart, men responsen blir noe laber etterhvert.

Det er denne løse, humoristiske stilen som preger Rapider Than Horsepower, og som gjør det til en riktig så velkommen debut.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.

(Interscope)

Årets album er her. Gwen Stefani har kastet gutta på dør og leverer på egenhånd. Girl, you've got style!

Flere:

St. Vincent - Actor
Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See