cover

We Found the Beach, Where is the Ocean?

Professor Pez

CD (2005) - Galant

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop

Spor:
We Are a Team
The Perfect Test
What Do You Do?
Imperial Airways
Three Persons
My Friend Had a Band
Singing Computers
Amputations Made Them Feel Again
Valiamonte Bay
Underwater Islands
Zeppeliners
Heavy Bears
Wolfman
Due to the Pop
Golden Technology Bowling Suit
Looking at Stars

Referanser:
Apples In Stereo
Astroburger
Guided By Voices
Yo La Tengo

Vis flere data

Se også:
Let Us Follow the Evil Balloon - Professor Pez (2004)
Let Us Follow the Evil Balloon - Professor Pez (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Samtale

Alle er nerder nå for tiden. Det er hipt å være nerd.

Det følgende er en samtale mellom meg og deg, der du leser dine replikker og jeg leser mine. Du kan selv velge om jeg skal ha pipestemme eller mørk stemme, om jeg skal snakke helgelandsk, trøndersk eller egersundsk. Det som står i klammer skal selvsagt ikke leses høyt.

Og så begynner vi:

- Professor Pez er den musikalske versjonen av stripeserien M. Sjelden har så mange obskure nerdete koblinger blitt framstilt så underholdende.
- M? Men hva med Tufte? Er ikke de selve inkarsjonen på nerder?
- Hehehe. [|Jeg ler litt høflig her, du kan selv velge om latteren skal være pinlig eller høflig, men det er i utgangspunktet ment høflig.] Tufte-spillerene er selvsagt nerder. Men de er nerdeutgaven av Harald Rønneberg; de gjør noe de ikke kan.
- Men de er nerder?
- Alle er nerder nå for tiden. Det er hipt å være nerd. Jeg venter bare på at Pia Haraldsen skal stå fram som nerd. For alt jeg vet har hun gjort det når denne samtalen er ferdig.
- Jeg liker Pia Haraldsen. Hun er selve inkarnasjonen på tomhet. Jeg liker tomhet. Jeg liker følelsen av å sitte i et rom og være ensom. [Husk at det bare er en dialog. Det er ikke slik at noen skal stå til ansvar for disse perverse meningene etterpå]
- Nå ble jeg litt satt ut. Du liker Pia Haraldsen?
- Jeg liker ikke Pia Haraldsen. Det er du som skriver at jeg skal si det.
- Men da er det jo jeg som skriver at du skriver at jeg sier at du skal skrive det også?
- Eh. Nå falt jeg ut av loopen.
- Glem Pia Haraldsen. La oss snakke om Pez. For med "We found the beach, where is the ocean" viser Professor Pez at de er et ekstremt underholdende og tidvis et vannvittig morsomt poporkester.
- Og forskjellen fra sist er?
- Ikke så mye. Det er tettere. Det er mer kontrast, litt mer bråkete, mer kvinnelig vokal, mer kontrast.
- Du sa kontrast to ganger.
- Det er fordi jeg er opptatt av kontrast. Som musikkanmelder har jeg som misjon å forklare i hjel selv de enkleste ting med bruk av liksomåpenbare ord og vanskelige vendinger som fx. kontrast.
- Kontrast er ikke et vanskelig ord.
- Ekstremt så vanskelig du skal være da?
- Det er jo du som sier at jeg skal være det.
- Det er jo.. Argh.... "We found the..." er en låtsamling som vokser på deg. Ved første gjennomlytting kan det virke som et tilbakeskritt for Pez. Det er nesten som om det egentlig ikke finnes noe fengende før i andre halvdel av plata. Men så, etter å ha gått noen runder og surret er det akkurat som noe magisk skjer. Skjøre og vidunderlig vakre låtstrukturer lirker seg inn. Overalt.
- Det høres nesten ut som magi.
- Ja, ikke sant? Og det beste er at man ikke trenger være spesielt disponert for... vent litt. Du er sarkastisk?
- Jepp. Det vil si, det er jo egentlig du som...
- Nevnte jeg at de skrullete strykersekvensene understreker det absurde og sjarmerende med plata i samme drag? Nevnte jeg at "Singing computers" for eksempel kunne vært tittelmelodien i en musikal med samme navn? At "Amputations made them better" er den beste versjonen av Boxing Helena vs. Frøken Smilla noensinne?
- Har noen egentlig prøvd å gjøre den tidligere da? Hvorfor puster du ikke når du sier dette?
- Og for ikke å snakke om den lettbente "Valiamonte Bay". En sommersøt sang som garantert kler bikini.
- Nå tar du jo bare låt for låt?
- "Underwater Islands" er den akustiske utgaven av Neutral Milks "Holland, 1945" , men ender opp i lofi-versjonen av en Stina Nordenstam-låt på amfetamin. Zeppeliners kunne vært på rulleteksten til en hvilken som helst Miyazaki-film. "Heavy bears" er så absurd at man bare må le høyt...
- Du hører ikke etter på hva jeg...
- Ja?
- Når skal jeg få si noe?
- Du?
- Ja?
- Du kan jo si...
- ... at det kanskje er litt vel mange låter?
- Ja? Hvordan visste du...
- Det er jo litt vel forutsigbar kritikk?
- Hm. Du har rett i det.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Beware

(Domino)

Djupare inn i countryen enn nokon gong. Men tru ikkje at han sviktar. Langt ifrå.

Flere:

The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss
Geoff Berner - Whiskey Rabbi