cover

The Rhumb Line

Ra Ra Riot

CD (2008) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Kammerpop

Spor:
Ghost Under Rocks
Each Year
Peter's Day Festival
Winter '05
Dying Is Fine
Can You Tell
Too Too Too Fast
Oh, La
Suspended In Gaffa
Run My Mouth

Referanser:
The Walkmen
Department of Eagles
Annuals
French Kicks

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Liv og død.

En sommerdag i 2007: Ra Ra Riot mister en nær venn og kollega. Trommisen John Ryan Pike ble funnet druknet. Men livet må gå videre.

Musikk med sjel.

Det skal ikke så mye til: legg til fiolin og cello på en helt standard indierockformel, så får du musikk som byr på noe ekstra. De sørgmodige melodiene disse to tilleggs-instrumentene lager er nok som sorgprosessen bandet helt sikkert måtte gå i gjennom etter å ha fått beskjeden om at deres kjære venn og trommis, John Pike var funnet omkommet.

Ra Ra Riot følte de aldri kunne bli det samme uten Pike, men noen få uker etter begravelsen hans kunne de bekrefte at de ville fortsette som band. De fikk endelig sjansen til å oppfylle Pikes drøm når de fikk platekontrakt. Pike på sin side fikk oppleve å få ut en selvtitulert og egenprodusert EP før han brått ble borte.

The Rhumb Line er ikke svekket av at de har et bandmedlem for lite, i etterkant fikk nemlig Cameron Wisch den tunge oppgaven med å erstatte den avdøde trommisen; en oppgave Wisch mer enn godt nok beviser at han mestrer.

Den nydelige låten Oh, La oppsummerer alt det Ra Ra Riot står for musikalsk - og har med sitt lekne driv en sammenhengende effekt med resten av albumet. Ghost Under Rocks er muligens den låten gruppen er aller mest kjent for akkurat nå, og har en genuin sårbarhet i seg, dette kommer spesielt fram på teksten:

All all all your soaking wet dreams
You've spent them
You have gone and dreamt them
Dry, now you ask your babies why, why, why?

Ra Ra Riot overrasker også stort med å gjøre en nakkehårreisende versjon av Kate Bush sin låt Suspended in Gaffa. Coverversjonen er pompøs og luftig, samtidig som den viser det lekne som er det aller mest essensielle for musikken til Ra Ra Riot, dette er en ypperlig fortolkning, som Kate har all grunn til å være stolt av.

Og stolt skal man også være på vegne av bandet. Debuten holder seg stødig i vinden med kalde og mørke gufs, til og med i de vanskelige tidene med tapet av et bandmedlem. Det kan umulig være lett, men noen ganger gjelder det bare å se fremover. John Pikes sjel lever tross alt videre i musikken til Ra Ra Riot, uansett hva – og dette var noe bandet visste.

Låten Dying Is Fine er et vemodig innslag på The Rhumb Line. Det føles sterkt som at John Pike snakker til lytterne gjennom graven, og nærmest beroliger oss med at å ytre om døden er helt greit, men å dø i seg selv er noe helt annet.

Samtidig som det triste faktum skyller over hele albumet finnes det glade øyeblikk som bryter opp stemningen, slik at ikke alt bare blir trist og leit. Dette er The Rhumb Lines fordel, og desidert største plusspoeng når det kommer til å regnes som en av fjorårets beste plater.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970

(Columbia)

35 år gamle Leonard Cohen leter etter seg selv og sitt eget uttrykk på scenen i 1970. Resultatet er eviggrønn ekstase.

Flere:

The Knife - Tomorrow, In a Year
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That