cover

Fearless

Taylor Swift

CD (2008) - Big Machine Records / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Country / Softrock / Singer/songwriter

Spor:
Fearless
Fifteen
Love Story (International Radio Mix)
Hey Stephen
White Horse
You Belong With Me
Breathe
Tell Me Why
You're Not Sorry
The Way I Loved You
Forever & Always
The Best Day
Change
Our Song
Teardrops On My Guitar
Should've Said No

Referanser:
LeAnn Rimes
Dixie Chicks
Jonas Brothers
Shania Twain

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Min første kjærlighet

Ukomplisert popmusikk om kompliserte tenåringsliv.

Country-kometen Taylor Swift er ute med sitt andre album, Fearless, og sammen med produsentene Nathan Chapman og Scott Borchetta har hun virkelig funnet nerven i tenåringspopen.

I USA har hun tatt hit-listene med storm. Allerede første uken albumet var ute for salg rundet hun over en halv million solgte. Hun spilt på flere amerikanske tv-show til stående applaus, og en av låtene hennes har blitt brukt som kjenningsmelodi for den populære tv-serien Grey's Anatomy. Det er med andre ord liten tvil om at Taylor Swifts appell til det amerikanske publikumet er enorm.

Her på andre siden av dammen får vi i mangel av det amerikanske tv-tilbudet inntil videre nøye oss med Taylor Swift på plate. Den internasjonale versjonen av albumet blitt raust utstyrt med hele 16 låter, og gir dermed lytteren god anledning til å bli kjent med artistens småturbulente tenåringsromanser.

For det blir mye kjærlighet. Låtenes tematikk dreier seg i hovedsak om forelskelse: historien om det første kyss, gutten som var forelsket i en annen, gutten som alle jentene ville ha, jenta som ingen ville ha og så videre. Når det er sagt, er det på sin plass påpeke at Taylor Swift, som tross alt fortsatt er tenåring selv, så absolutt vet hva hun driver med.

Med Fearless viser Taylor Swift at hun kan kunsten å fortelle en historie, men noen stor poet er hun neppe. Hun bruker et direkte og enkelt språk i tekstene uten metaforiske omveier. Resultatet er at låtene fortoner seg som små utklipp fra artistens private dagboknotater. Hun legger velvillig ut om sin frustrasjon over skolens perfekte cheerleader-kaptein, sin håpløse forelskelse i Drew som selvfølgelig er betatt av en annen, og starten på et vennskap med rødhårede Abigail. Alt dette deler hun med lytteren på en så direkte og åpenhjertig måte at det nesten ikke spiller noen rolle at det lurer seg inn et nødrim her og der. Man lar seg sjarmere tross alt.

Taylor Swift har en stemme som fungerer bra i pop-country sjangeren. Hun har mye kraft og en god stemmeklang som evner å bære låtene uten at det høres spinkelt ut, selv på partier hvor koringen tones ned. Til tider savnes allikevel noe mer dynamikk i stemmen. Spesielt refrengene føles ofte statiske. Høydepunktet i låta nås gjerne i første refreng, og derfra er det ikke så mye mer å gå på, for verken stemme eller komp. Etter 16 låter med tilnærmet samme intensitet begynner man nesten å bli litt tullete i hodet, og en dramatisk variasjon i dynamikken hadde definitivt vært et kjærkomment avbrekk.

Produsentene Nathan Chapman og Scott Borchetta har gjort en grei jobb med å finne en musikalsk innpakning som passer Taylor Swifts personlige tekstlige uttrykk. Her er det stemme og budskap som er det selvfølgelige sentrum, og kompet får skure og gå nesten ubemerket gjennom hele albumet. Country-elementene er kraftig tonet ned til fordel for et strømlinjeformet pop-uttrykk. Låtene på Fearless er uten tvil uhyre radiovennlige, og produksjonsmessig gjør de seg godt en for en. Som helhetlig album kunne jeg derimot ønsket at produsentene iblant tok sjansen på å forlate pop'ens lune hi.

Det er lite i produksjonen å rette en kritisk pekefinger mot, men samtidig også lite å virkelig la seg begeistre av. Men så er det kanskje også nettopp mainstream-appellen som er nøkkelen til Taylor Swifts massive suksess. Alle kan kjenne seg igjen i tekstene, enten du er 15 år i dag eller for 20 år siden, og det musikalske uttrykket er litt som frossenpizza: det gjør jobben når du er sulten på noe greit og enkelt som ikke krever for mye tankevirksomhet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Hunx and His Punx - Gay Singles

(True Panther)

Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.

Flere:

North Mississippi Allstars - 51 Phantom
In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat