cover

Wide Meadow Soul

Jakob Norgren Big Band Splash

CD (2005) - Wide Meadow Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz / Blues

Stiler:
Bigband / Soul / Lounge

Spor:
Back For a Taste of Your Love
Do You Call That a Buddy
Pi
Soul Sisters Part 1
Soul Sisters Part 2
Soul Sisters Part 3
Ruler of My Heart
Seven Day Fool
Good Things Don't Happen Every Day
Puzzled Over You
You're No Good
Tell Mama
Cuttin' In On You
Escaping the Blues
It's a Man's World
That's Where It's At

Referanser:
Count Basie Orchestra
Sam Cooke
Benny Goodman
Brian Setzer Orchestra
Glenn Miller Orchestra

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Velkommen til Balla jazzhus

Flinke svensker spiller lounge jazz på en behagelig, men kjedelig måte.

Jakob Norgren Big Band Splash er et prosjekt igangsatt av saksofonisten Jakob Norgren, der han har bedt inn et knippe av de fremste blues- jazz- og soul-utøverne i Sverige for å delta. Blant deltakerne er blant andre vokal-essene Sven Zetterberg og Marino Valle, saksofonisten Jonas Kullhammar og gitaristen Jonas Göransson fra Knockout Greg. Sånn sett ventet jeg meg vel mer blues og soul enn hva tilfellet er her. Det dreier seg i stedet om storbandmusikk med feite blåserrekker som utforsker landskapet mellom soul, jazz og blues.

For å ta det som er bra først - når Valle og Zetterberg fronter bandet i låter som Do You Call That a Buddy og Cuttin' In On You, så låter det bra. Låtene får form, og storbandet lager et delikat bakteppe med intrikate blåsearrangement, ikke ulikt noe av det Brian Setzer gjør på sine siste plater. Zetterberg er strålende på Good Things Don't Happen Every Day og Valle-duetten That's Where It's At, og Valles tilbakelente versjon av Guitar Watson's Cuttin In med fin liring av Göransson i bakgrunnen står seg godt. Men problemene begynner i instrumentallåtene (som det er mange og lange versjoner av) og i låtene som frontes av Bondesson-søstrene Greta, Stella og Sunniva. De tre sistnevnte har rett og slett ikke vokalkraft til å beherske det krevende formatet det er å synge foran et storband.

Når det gjelder instrumentalene, så synes jeg det blir for mye lounge jazz uten form, innhold og retning. Bortsett fra at bandet åpenbart spiller bra, så skjønner jeg ikke helt poenget med å trykke inn så mange av dem på en CD. Låtene evner ikke å skille seg fra hverandre, og det hele blir litt soundtrack-aktig. Når det er sagt, så kan det sikkert være mye morsommere å høre live, og jeg ser ikke bort fra at bandet fyller dansegulv i Sverige med svingende 40-talls romantikere som sklir florlett over parketten. Mens Setzer krydrer sine versjoner av dette låtmaterialet med knivskarp gitar og drar opp tempoet, blir dette for puslete og for mye flinkiseri.

Så for meg ligger attraksjonen i låtene der Valle og Zetterberg tar kontroll og løfter bandet. Dessverre er det ikke nok av disse låtene, så platen havner litt mellom alle stoler; det er ikke soul, det er ikke jazz og det er ikke jump blues. Men som sagt, jeg ser for meg at dette kan være kult live. Og Valle og Zetterberg på plate er alltid en nytelse.

comments powered by Disqus