cover

When I Was Cruel

Elvis Costello

CD (2002) - Island

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / New Wave

Spor:
45
Spooky girlfriend
Tear off your own head (it's a doll revolution)
When I was cruel no. 2
Soul for hire
15 petals
Tart
Dust 2...
Dissolve
Alibi
...Dust
Daddy can I turn this?
My little blue window
Episode of blonde
Radio silence

Vis flere data

Se også:
For The Stars - Anne Sofie von Otter & Elvis Costello (2001)
Painted From Memory - Elvis Costello & Burt Bacharach (1998)
North - Elvis Costello (2003)
Delivery Man - Elvis Costello (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tom?

Hvor er Burt Bacharach når vi trenger ham?

Spørsmålet virker nesten absurd. Men jeg er nødt for å stille det. Har Elvis Costello gått tom?

"It was so much easier when I was cruel," synger han på tittelkuttet på sin nye plate. Jeg tviler ikke på at det stemmer.

En gang skrev Elvis Costello så mange gode låter at han ikke visste hvor han skulle gjøre av dem. Han ga ut fem klassikere på fire år. Kvintetten "My aim is true", "This year's model", "Armed forces", "Get happy!!" og "Trust" står på æresplass i platehylla. Det ene rasende rimet tok det andre. Han var giftig, han var smart, han var farlig. Han var Elvis Costello, den nye kongen.

Nå er han bare en flink, en dyktig håndverker som ikke lenger er i stand til å lage kunst. Tidligere spydde han ut inspirerte linjer og låter. Nå sliter han med å få gulpe.

Slik kan det i hvert fall virke.

For ikke lenge siden strømmet melodiene gjennom platene til Elvis Costello. Vi skal ikke lenger tilbake enn til "Painted from memory", det særdeles vellykkede samarbeidet med Burt Bacharach, utgitt i 1998. Men jeg tar gjerne med "All this useless beauty" fra 1996, hans beste plate siden "Imperial bedroom".

Nå er flyten hindret av en stor demning. Så hva har egentlig skjedd? Elvis Costello har uttalt at han var lei strykekvartetter, "easy listening" og finkulturelle duetter. Resultatet ble en ruskete rytmeplate. Dessverre er den nokså kald og følelsesløs. Den er også alt for lang.

"When I was cruel" er et album for viderekomne. Det minner først og fremst om "Blood and chocolate", skilsmisseplata fra fra 1986. Men her er ingen "I want you" eller "Battered old bird". Det nærmeste han kommer det nivået, er kanskje "Alibi", eller ordrike "Episode of blonde".

Jeg liker linja "I love you twisted and I love you straight". Jeg pleier å ha stor sans for Elvis Costello, enten han krongler seg fram eller tar den korteste veien. Men stort sett er tekstene fulle av tomme ord. Når Elvis Costello ikke har noe å melde, irriterer også den påtrengende, insisterende, bitre stemmen hans.

Jeg forstår heller ikke hva han vil med den forbaskede trommemaskinen på flere spor, når han i stedet kunne hentet inn Pete Thomas eller Jim Keltner.

De fleste låtene er pakket inn i en komplisert, anstrengt, dominerende produksjon. Han har tydeligvis brukt mye tid på det tekniske, på formen. Dessverre lider innholdet. Prøver han å ta oppmerksomheten bort fra det faktum at han ikke har kommet opp med særlig mange minneverdige låter?

På albumets femte spor synger Elvis Costello om en sjel som er til leie. Han burde kanskje slå til selv?

Ja, jeg er streng med ham.

"When I was cruel" har helt klart sine kvaliteter, særlig målt mot hva mange andre driver med i disse dager. Men når tidenes største Elvis er ute med nytt album, er det lov å være kravstor. Jeg tror han gjør det litt for vanskelig for tida.

Hvor er Burt Bacharach når vi trenger ham?

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noa Babayof - From a Window to a Wall

(Anova Music)

Noa Babayof padler menneskeheten over rennende elver av blod på vei til dødsriket.

Flere:

New Order - Retro
Tord Gustavsen Trio - Being There