cover

Outside Looking In

Dave Hole

CD (2001) - Provogue / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / Texas-blues / Elektrisk blues

Spor:
Jenny Lee
He Knows the Rules
Ouside Looking In
You Move Me So
How Long?
Nobody
Blues Begins at Home
Walk Away
Get a Job
Insomniac
Out of My Reach
Living on Borrowed Time

Referanser:
Eric Clapton
Stevie Ray Vaughan
J.J. Cale
Blind Willie Johnson

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Skikkelig bluesbombe fra "Down Under"

Dave Hole serverer australsk Chicago-blues med Texas-smak.

"Bottleneck" - eller slidegitar som det heter her hjemme - er ingen enkel kunstform. Og det går lenge mellom hver gang man kommer over en bluesgitarist som behersker denne kunsten så godt som Dave Hole gjør. Men så er han heller ingen tradisjonell bluesmann – født og oppvokst så langt unna Chicago som det går an å komme; i Perth, Australia.

Han er heller ingen tradisjonell slidegitarist, en stilart som kanskje først og fremst leder tanken hen på Ry Cooder og akustisk deltablues. Men Hole spiller ikke deltablues – han spiller noe som ligger atskillig nærmere Chicagoblues, med sterkt tilsnitt av Texas-boogieblues. Åpningskuttet på Outside Looking In, Jenny Lee, leder tankene klart i retning av Stevie Ray Vaughan; upolert, skarpt og energisk, med hauger av "attitude". Dette er bottleneck blues – Texas style.

Hole er innom mange av stilartene innen bluesen i løpet av de tolv låtene på skiva. Fra boogie til slowhand, fra bop til Chicago og Texas, og jaggu smaker det ikke litt cajun her også. Å finne et klart høydepunkt er vanskelig – det kommer helt an på hvilken bluesmix du foretrekker – men av de låtene som virkelig fikk meg til å glise bredt var det tre som utmerket seg. Jenny Lee har vi allerede vært innom. Nobody er en låt med klare referanser til J. J. Cale med sin enkle, suggererende gitarføring og tilbakelente vokal. Og Blues Begins at Home høres ut som noe plukket rett ut av The Bluesbands Official Bootleg Album. Liker du The Bluesband, kommer du sannsynligvis til å like Dave Hole også. De har mer til felles enn slidegitar.

Hole gjør også en god jobb som vokalist. Hør spesielt på låta How Long?, hvor han virkelig viser hvor han har røttene sine. Og apropos: om You Move Me So av en eller annen grunn høres merkelig kjent ut uten at du helt klarer å plassere den, er det fordi den er signert B. B. King – men King har aldri spilt den på denne måten.

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg gjettet at Dave Hole var en ektefødt "southerner" – Outside Looking In blir et slags tverrsnitt av sørstatsbluesen, riktignok uten de helt klare referansene til tradisjonell Mississippi deltablues, men også dette finner du i bakgrunnen i de fleste låtene om du bare hører godt etter.

Alt i alt er dette en skive som hører hjemme i platesamlinga di om du er opptatt av velspilt, rotekte blues. Uansett hvilken bluesretning du foretrekker vil du finne noe som faller i smak her. Det ville forbause meg stort om Outside Looking In ikke allerede står i hylla til både Vidar Busk og Bjørn Berge.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The National - Alligator

(Beggars Banquet)

Nok ein gong stirar National-skalden og hans menn inn i det lumske gapet på det ustabile kjønns- og sjelelivet.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood
Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon