cover

Drag Queens in Limousines

Mary Gauthier

CD (1999) - Groove House

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Americana

Spor:
Drag Queens In Limousines
Our Lady Of The Shooting Stars
Karla Faye
I Drink
Evangeline
Lucky Stars
Different Kind Of Gone
Slip Of The Tongue
Lifetime
Jackie's Train

Vis flere data

Se også:
Mercy Now - Mary Gauthier (2005)


Ett spor:
Different kind of gone

Different kind of gone

Hun stjal familien sin bil og forlot Thibodaux, Louisiana, som femtenåring. Hun feiret sekstenårsdagen på en avrusningsklinikk i Baton Rouge, Louisiana. Sin attende feiret hun i fengsel i Kansas City. Fortvilte foreldre fikk brakt jenta si hjem igjen, bare for å få bilen sin stjålet på ny.

Historien er sann, men det mest interessante er hvorfor Mary Gauthier på død og liv måtte vekk. Mange tenåringer ønsker på et eller annet tidspunkt å komme seg bort fra alt som måtte være vanskelig. Mary Gauthier gjorde som hun pleide; gikk tre skritt lenger enn de fleste andre tenåringer. Etter eget sigende måtte hun ut for å finne sine "folk", noen hun kunne identifisere seg med, og som kanskje, bare kanskje, forsto henne.

Hun kaller dem sine ville, fortapte år. Tida Mary Gauthier slet med rusmisbruk og indre demoner, har gitt henne materiale til mange glimrende sanger. Det samme har alle menneskene hun møtte på sin vei opp fra rennesteinen.

Låtene til Mary Gauthier forteller alltid en historie, de forteller alltid om mennesker som har problemer, små eller store. Sangene gir aldri et absolutt svar. Det finnes ingen forløsning, kun en sterk fortelling og et sett med mer eller mindre forvaklede karakterer hjemsøkt av fysisk og spirituell rastløsthet.

For det er den stikkende kløen etter å forflytte seg som driver Mary som menneske og artist. Selv mener hun at det er en amerikansk ting. At pionéerene sine utforskende gener har overlevd den ville vesten og det nådeløse prærielivet.

Ikke vet jeg.

I "Different kind of gone" er hun igjen på flyttefot. Hun deklamerer at:

I froze up once and lost myself,
I damn near lost the strength to carry on.


Og forklarer fortvilet:

There's a tapping on my shoulder,
A tugging on my soul
The restlessness that torments you
Is making me whole


Men noe er forandret, det er ikke like lett å reise som det pleide å være. Ikke denne gangen. Noe holder henne tilbake. Hun vet at det ikke er sterkt nok til å hindre henne fra å pakke kofferten, men det er kanskje sterkt nok til at hun kan returnere en dag? Det finnes som sagt ingen forløsning i historien, bare en skjør lovnad om at kjærligheten kanskje én dag vil overvinne frykten.

You're the one I'm drawn to
My heart is yours and it don't carry on.
But you must let me go babe, I'll be back,
I'm a different kind of gone.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo