cover

Giraffe

Echoboy

CD (2003) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop / Rock / Post-rock / Pop

Spor:
Automatic Eyes
Don't Destroy Me
Comfort of the Hum
Summer Rhythm
High Speed in Love
Fun in You
Lately Lonely
Good on T.V.
Wasted Spaces
Nearly All the Time

Referanser:
Primal Scream
Badly Drawn Boy
New Order

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Elektronisk singer/songwriter

Frisk og lekende sjangerblanding der popmelodier overhales av vellykket elektronisk effektmakeri.

Echoboy, eller Chris Warren, har med kyndig hjelp av superprodusent Flood begynt å finslipe sin semi-elektroniske popmusikk. Warren har siden sin egenutgitte debut fått tre plater på Mute under beltet. Innimellom har han også hatt tid til å remixe en rekke artister som spenner seg fra Doves til Luke Slater. Hadde han takket ja til forespørselen fra Gallagher-brødrene, hadde historien vært en annen og Warren ville i dag vært medlem av Oasis. I stedet har han puslet med sitt, og blant annet produsert Electrelanes EP "I Want to be the President". Men denne gangen er det Warrens egne låter det dreier seg om, pent pakket inn av knottekongen Flood.

Å beskrive Echoboys musikk viser seg vanskeligere enn antatt, men kort fortalt er det gode popmelodier med overraskende vendinger og et elektronisk basert lydlandskap vis à vis et vekselbruk av akustisk instrumentering. Mens åpningssporet Automatic Eyes er repeterende og akustisk gitarbasert folkelig sak, snus lydbildet opp-ned like etterpå. Don't Destroy Me eskalerer fra et sparsomt og monotont komp, via synthpop-bass og houserytmer, til å ende i spretten og smittende New Orderisk allsangpop. Det som skiller Echoboy fra mange andre i samme gate er ikke bare at melodiene er akutt iørefallende eller at han lykkes i å føre elektronikk og akustisk pop sammen til noe mer interessant enn bare en sjangerblanding. Eksempelvis ville ikke den minimalistiske elektronikaballaden Summer Rhythm vært like deilig hvis ikke det hadde vært for de doble elektriske gitarstrengene som tilfører Aphex-knitringen en livgivende dose organisk varme. Den sakrale balladen High Speed in Love, med fistelvokal, etterfølges av den mer dystre Fun in You, som henter elementer fra goth, elektronika og country. Sammensuriet av sjangre samles under melodien i vokalen til Warren, og selv de merkeligste vendinger høres egentlig logiske ut når stemmen limer elementene sammen. Selv ikke en industriell discolåt med overdådige effekter som kirkeorgel og klokker høres fjern ut i Echoboy og Flood-utgave. Det virker snarere rett så fengende når mangelen på et fast rammeverk og et mettet attitydebarometer resulterer i fengende elektronisk rock.

Lekenheten kan sammenlignes med materialet til Badly Drawn Boy, dersom dette hadde blitt ikledd et syntetisk og elektronisk lydbilde. Echoboy veksler mellom det såre og det sinte, og legger på en rekke lag med effekter som måtte passe for å fremkalle den riktige stemningen. På Good on TV nærmer han seg indie-pop, mens i monsteret Wasted Spaces møtes lytteren av en industriell lydvegg med feite synther og bråkete forvrengt bass. Wasted Spaces er et adrenalinspekket og aggressivt bulder som bare eskalerer i inntrykk og vendinger. Mørbanket får man hente igjen pusten med en rolig blues, som selvfølgelig transformeres til en elektrolignende sak med hvinende strykere midtveis.

Giraffe makter å binde sammen en rekke elementer fra ellers sære sjangre og fusjonere disse til å utgjøre en ny og interessant måte å tolke popmusikk på. Det utilgjengelige gjøres iørefallende ved hjelp av Echoboys låtskriveregenskaper og melodiske øre, i samspill med Floods ubestridte evner som produsent. Det er nærmest som om man har klart å tøyle og samle de sprikende inspirasjonskildene til å skape et nytt uttrykk. Melodiene sitter allerede ved første lytt, og senere kryper alle små detaljfinurligheter også under huden på en.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress

(Rough Trade)

Hva som skjedde da de skotske indiepoperne møtte mannen som har Frankie Goes To Hollywood, ABC og Tatu på samvittigheten.

Flere:

Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2
Ghostface Killah - Fishscale