cover

Ancient Melodies of the Future

Built to Spill

CD (2001) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Strange
The Host
In Your Mind
Alarmed
Trimmed and Burning
Happiness
Don't Try
You Are
Fly Around My Pretty Little Miss
The Weather

Referanser:
Treepeople
Love As Laughter
Quasi
Red Stars Theory
Caustic Resin

Vis flere data

Se også:
Keep it Like a Secret - Built to Spill (1999)
You In Reverse - Built to Spill (2006)
You In Reverse - Built to Spill (2006)
There Is No Enemy - Built to Spill (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


99% uimotståelig

Nok et enestående album, men som i bandets sterke historie blir litt blekere enn forventet.

Hvordan er det mulig å yte en omtale av Built to Spill såkalt rettferdighet? Vi snakker altså om et band som omtrent aldri har sviktet oss, et band med en tilsynelatende endeløs formtopp, og et band som har gitt ut noen av 90-tallets definitive og mest holdbare gitarrock-album. Er det med en slik bakgrunn mulig å skille ut en utgivelse som et enkeltstående verk, eller settes platene ubevisst eller bevisst opp mot hverandre?

For å ta det første først: Ancient Melodies of the Future, en tvetydig umulighet med mye sannhet, er igjen et mesterstykke innen dynamisk, duvende og drivende rock. Built to Spill er blant genrens redningsmenn, og viser at Den Enkle Formel fortsatt kan og bør utforskes.

Produsent Phil Ek (sammen med Doug Martsch) bør krediteres for sin widescreenlyd, han klarer virkelig å gi bandet den dybden som så altfor mange powertrioer mangler, og med Sam Coomes (fra Quasi) som gjest på keyboard, utvides lydbildet enda mer.

Det er likevel Martsch som er sjefsdirigent, både som vokalist - han høres fortsatt ut som en naiv Neil Young, som gitarist og som låtskriver. Jeg vet ikke hvordan det er mulig å skrive så fengende låter uten å tråkke i gamle spor, men det er heller ikke vårt problem. Resultatet er i hvert fall melodier som fester seg over tid, og blir liggende som et soundtrack i sinnet.

I tillegg til Martsch vil jeg trekke frem bassist Brett Nelson som viktig element, noe jeg ble gjort oppmerksom på av en bass-spillende venn. Jeg mener også at mye av hemmeligheten til BtS ligger nettop her, syntesen av de tette, lagvise gitarene og melodilinjene til alltid hardtarbeidende Hr. Nelson.

Til tross for det ubestridelige faktum at BtS igjen har lykkes, kommer det likevel snikende en følelse av at Ancient Melodies of the Future legger litt for mye vekt på de første stavelsene. Selv om bandet aldri vel har forsøkt å revolusjonere musikkhistorien, har de alltid hørt friske og nye ut, som om de har lurt oss til å tro at vi ikke har hørt dette før. Jeg klarer ikke å bli like ekstatisk som vanlig denne gangen. Platen er utstyrt med omtent samme bekledning som Keep it Like a Secret (1999), men det er ikke bare utenpå den er lik. Igjen er låtene brutalt skjært ned på tiden, og nesten alle de ti sporene holder seg rundt fire minutter. Det gir lite rom for den oppbyggelige virkningen som bandet er kapable til, men samtidig blir låtene både strammere og mer fokusert.

Selv om Ancient... er et minst like sterkt album, så er det ingen låter som helt kommer opp mot klassikere som Carry the Zero og Else, selv om beintunge In Your Mind og Don't Try er eksempel på noe av den samme teften. Små overraskelser bryter også litt opp mot slutten. Folklåten Fly Around My Pretty Little Miss er et hyggelig avbrekk, og The Weather er en nydelig akustisk låt - den søteste siden ti år gamle Twin Falls (fra There's Nothing Wrong With Love, 1991).

Mitt ubetydelige tips blir derfor: Dette er en plate uten direkte svake momenter som jeg gir de varmeste anbefalinger. Fansen bør bare glemme de gamle platene for en stakket stund, og bare nyte øyeblikket i selskap med Idahos beste band.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Skeleton Blues

(Jagjaguwar)

Skeleton Blues er countryrock frå baksida av stadion, blues frå ein dysfunksjonell avenue, og folkrock med klør frå ei sjel som blør.

Flere:

Ought - More Than Any Other Day
Monster Mike Welch - Cryin' Hey!