cover

You'll Know When You Get There

Moon Orchestra

CD (2002) - dBut / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Post-rock / Elektronika

Spor:
A Friendly Intro
Moving On Out
Eastern Lights
The Valley
Mystic Brew
Hummingbird
Sorcery
Midnight Movies
Walk On By

Referanser:
Perculator
Salvatore
Tortoise
Palace of Pleasure

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Saga Solreiser

Inviterer til reise. Ikke akkurat pakketur til månen, heller en ryggesekkaffære med stopp innom det fjerne østen, latin-Amerika og Chicago.

Moon Orchestra er musikk for rastløse sjeler. Med referanser til reising og livet på loffen er langspilleren You'll Know When You Get There en besynderlig samling inntrykk fra verden rundt oss. Sammen med vennene i Salvatore har Selvig vært med på plateinnspillinger i Marokko og postrock-hovedstaden Chicago, USA, og det er tydelig at disse reisene har vært med på å inspirere retningen på denne langspilleren. Som dBut-utgivelse føyer skiva seg fint inn i strømmen av godlyd fra Oslo Øst, med labelkammeratene Palace Of Pleasure, Sternklang og Perculator øverst på lista.

Det er et trist blåseinstrument som innleder skiva sammen med smilende xylofon. Sakte glir introen over i rytmer i loop, og forsiktige trommer på låta Moving On Out. Her befinner vi oss i møtet mellom elektronisk og analog lydskapning, og ikke så langt fra uttrykket til Tortoise på den ene ytterkanten og Kim Hiorthøy på den andre. Referansene og inspirasjonskildene er mange på Selvigs debut, men han kultiverer påvirkningen godt og kommer opp med et helstøpt album som trekker tankene bort fra norske, høstlige trivialiteter.

Uttrykket varieres noe i løpet av You'll Know When You Get There. Mest eksplisitt på den rytmedrevne The Valley hvor et mørkt lydbilde møter sprelske rytmer. Her beviser også Selvig sitt gode håndlag med samples og effekter, og skaper et komplekst, men oversiktlig uttrykk bestående av bruddstykker fra ulike lydkilder. Gjentakelser og looper er dominerende på Moon Orchestras klipp-og-lim-uttrykk. Rytmeføringen vedvarer på den latino-inspirerte orgeldriveren Mystic Brew: Med nennsom hånd makter Selvig å skape varme følelser omkring sin flørt med 60-tallsinspirert orgelgroove og fyrrige bossarytmer. Resultatet er heftig hoftevridende aktivitet, og jeg tar meg selv i å se meg om etter hvor jeg satt fra meg pina coladaen.

De utglidende og drømmende chillout-låtene setter seg i mindre grad i mitt interessefelt. I disse tilfellene, som på Hummingbird, blir uttrykket litt for midt-på-treet for min smak og Moon Orchestra reduseres til bakgrunnsmusikk uten gnist. Det er materialet med referanser til andre verdensdeler og med et mer sammensatt lydbilde som genererer mest interesse for min del.

Tittelen på skiva henviser til en frase som ofte utveksles mellom ryggesekkreisende under fjerne himmelstrøk. Når man forhører seg om neste destinasjon er visstnok "You'll know when you get there" svaret. På mange måter er det også en god beskrivelse av endestasjonen for reisen som Moon Orchestra inviterer til på denne skiva: Det er en følelse av velvære som er vedvarende etter gjennomspilling. Om du ikke er fullstendig tilfredsstilt etter knappe 40 minutter i Moon Orchestras baner, så må man ihvertfall medgi å ha blitt med på en inspirerende reise. You'll Know When You Get There.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

Flunk - For Sleepyheads Only
Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters