cover

Gradients

Decomposed Subsonic

CD (2002) - Ware Records / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / Tech-house / Elektronika / Casiopop

Spor:
Blue Bits (yeah!)
Part of the Machine
Wire Brush
Étoile Bleue
Nachlicht
Sonic Velocity
Fast Impact
Steps
Digital Voodoo Tapes
Digital Voodoo Tapes (Part 2)

Referanser:
John Tejada
Herbert
Ian Pooley
Swayzak
Hardfloor

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Elektroniske bølger av velbehag.

Briljante variasjoner av myk, digital pop og streng, hard techno.

Tyske Hartmut Wessling viser med Gradients at han mestrer å produsere hard techno for industrielle dansegulv, i tillegg til kosehouse og snill elektronisk popmusikk. Velprodusert er det også.

Selv sporene som ikke på noen måte markerer seg som ytterpunkter, legger seg pent og beroligende på sinnet. Blue Bits er en tilbakelent semi-instrumental introduksjonslåt som dufter behagelig av elektronisk røkelse. Derfra er veien kort til mer streng elektro i form av Part of the Machine, som med sin repeterende vokal nærmest blir som mantra å regne. Samspillet mellom vokalen og den suggererende oppbygningen i de harde rytmene fungerer utmerket, og gjør stemningen aggressiv på en spretten måte. Mellompartiet Wire Brush legger hjernen i positiv hvilemodus, og renser lufta for unødig støy. Så er man klar for pop-perlen Étoile Bleu, som er gjennomført snill og hyggelig housepop. Den uskyldige, rene og barnlige vokalen forsterkes av et vell av deilige elektroniske koselyder. Sammen utgjør de en uimotståelig perle av digital pop med et befriende fravær av kommersialisert hitlisteappell. Et av mange høydepunkter på Gradients.

Den eneste låta jeg har vansker med å forstå er Nachlicht. Vibrerende høyfjellshotell-keyboard med Herr Wessling som synger på tysk er rett og slett ikke til å bli klok på. Uansett glemmes den fort etter seks-minutteren Sonic Velocity. Den har et langt mer spennende lydbilde av småhissig metallisk synth, og en tung rytme som vokser i bakgrunnen. Da kommer heller ikke Fast Impact som lyn fra klar himmel, med mørk, kald og hard techno av den gamle dunk-dunk-skolen. Metalliske riff river opp den stramme grooven og gjør at blodet koker. Mye varm godlyd lapper det kalde rytmebildet sammen til en streng oppvisning i maskinell marsjkunst. Passende nok etterfølges denne naboplageren av nok et glimt av techno-magi; Steps pøser på med herlig Detroit-klingende techno og acid-tendenser jobbende i bakgrunnen. Nok et høydepunkt. Digital Voodoo Tapes runder av med smektende og boblende acid house som på gammelt Hardfloor-vis buldrer og koker, før del II gjentar temaet med funky minimalisme.

Gradients er et helstøpt album hvor det ene sporet rydder emosjonell plass for det neste. Platen består av særdeles god elektronika som lener seg mot lyttevennlig og rolig techno, noe som viser seg svært behagelig mellom slagene av den hardere sorten. Nå det er sagt, så er det de hardere sporene som virkelig får det til å svinge. Utvilsomt en av årets positive overraskelser. Repeat.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Loscil - Triple Point

(Kranky)

Elektroniske pulser, dype bassganger og nesten uhørbare subrytmer.

Flere:

Jamey Johnson - That Lonesome Song
Proviant Audio - Real Love Tastes Like This