cover

Permanently High

Popium

CD (2002) - MNW / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Rock

Spor:
The Silverlining
Beautiful Thing
Maybe Tomorrow
Permanently High
Perfectly Numb
Love In Store
Stars
Gone
Check It Out
Deuce
Sunshine All Over
Glitter

Referanser:
The Beatles
The Byrds
T.Rex
The La's

Vis flere data

Se også:
Beautiful Thing - Popium (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kopisme til folket

Ingen skal beskylde Popium for å finne opp kruttet, men på Permanently High smeller de av perle etter perle.

For ikke så altfor lenge siden hørte jeg Popium-frontmann Frank Hammersland forklare at det var jakten på den perfekte poplåt som drev ham videre etter alle disse årene i musikkbransjen. Basert på denne uttalelsen vil nok mange undre seg over at Hammersland ikke la ned gitaren for godt etter knallsingelen Favourite Blunders fra Popiums selvtitulerte debutalbum. Nærmere pophimmelen er det vel ikke mulig å komme? Men det var før Hammersland og co. klekket ut første singel, The Silverlining, fra deres nye album Permanently High. Her navigerer Hammersland i Lennon/McCartney-territorium, og går ikke i noen av fellene som The Margarets presterte å plante poppen sin i tidligere i år.

Popium er levende bevis på at Bergensbølgen ble startet lenge før tromsøværinger med sequensere befolket byen. Med fartstid fra blant annet Pogo Pops, Barbie Bones, Chocolate Overdose og Pompel and the Pilts er bandmedlemmene godt bevandret i det bergenske musikkmiljøet. Nå var jeg aldri særlig begeistret for Pogo Pops, men når man tar en titt på låtene Hammersland har kommet opp med gjennom de siste 10–15 årene er det ikke tvil om at vi har å gjøre med en av Norges største låtskrivere. Selv om det musikalske landskapet Popium beveger seg i er befolket med musikkhistoriske dinosaurer som det er vanskelig å ta opp kampen med, er det ikke tvil om at gleden og tilstedeværelsen som Popium utstråler gjennom sin kopipop hever utgivelsen milevis over andre kopister.

Den kvartetten med låter som innleder Permanently High er den mektigste låtrekken jeg har vært borti i norsk musikk siden den gang Motorpsycho slapp Timothy's Monster over oss i 1994. The Silverlining er uimotståelig og står frem som det sterkeste sporet på skiva. Det innledende Roger McGuinn og The Byrds-aktige gitarpartiet gir raskt plass til Hammerslands praktfulle vokal som formidler allverdens solskinn og pur lykke. Breaket midtveis er klassisk The Beatles, og en ung McCartney ligger og lurer i halsgropen når Hammersland presser stemmebåndene en smule. Beautiful Thing følger opp i samme leia, og samspillet mellom stemmene til Hammerslands og Christine Sandtorv fra Ephemera er himmelsk over den fengende gitarlinjen. Etter to happy-go-lucky-låter viser Popium at de også kan gjøre en Vidar Busk og dra det hele ned i et soul-groove med crooner-vokal. Maybe Tomorrow sitter som støpt, og Yngve Sætres keyboard er perfekt akkompagnement til Hammerslands beherskede vokal. Tittellåta avrunder den majestetiske innledningen med sin cowboy-gitar og superfengende refreng med morsomme nødrim (high-sky-I-high).

Popium holder kvaliteten oppe gjennom nesten hele skiva. Det groveste kvalitative overtrampet skjer på Perfectly Numb, hvor Hammersland går på tomgang både som låtskriver og vokalist. Dette minner om mye annen traurig musikk som har versert siden midten av 1950-tallet, og gir en stygg ripe i lakken. En emmen smak blir sittende over de neste sporene og det er ikke før Gone tråkker til at den gode følelsen plukkes opp igjen. På ny er det Hammersland og Sætre, godt hjulpet av gitaren til Holmes, som leverer godt samspill og bra driv. Drivet forsvinner, men den gode melodien er tilstede på country-flørten Check It Out som følger deretter. Holmes leverer behagelig slidegitar, mens Hammersland synger om å møte sin skaper. Klassisk problemstilling i countryland.

Det råder en intern strid blant Popium-besetningen der Slade versus Kiss er stridens kjerne. Nok en gang er det Kiss som vinner, og versjonen av Deuce er langt fra malplassert. "Get up, and get your grandma out of here..." fremføres med naturlig machismo, ståpikk og et fett glis. Dette blir en killer i livesammenheng! Herfra er det bare oppløpet igjen, og Popium har kondisjonen i behold og avslutter sterkt. "Rock'n'roll is overrated" synger Hammersland på finalen Glitter. Etter å ha oppsummert store deler av pop- og rockhistorien gjennom de siste 45 minuttene virker det som et aldri så lite understatement. Popium leverer lite nytt, javisst, men deres versjon av poprockens samlede verk skal ingen undervurdere.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Scorch Trio - Scorch Trio

(Rune Grammofon)

Ekstatisk og groovy improv av absolutt ypperste klasse!

Flere:

Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2
PJ Harvey - Let England Shake