cover

Chiaroscuro

Einar Stray

CD (2011) - Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
Chiaroscuro
Yr Heart Isn't A Heart
Arrows
We Were The Core Seeds
Beast
Caressed
Teppet faller

Referanser:
Andrew Bird
Nick Cave and the Bad Seeds
Moddi
Thomas Dybdahl

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Lyset og mørket

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Einar Stray er endelig klar med debutalbumet. Et albumet som har fått den klingende tittelen Chiraoscuro. Chiraoscuro er egentlig en malerteknikk som betyr lys-dunkel. Teknikken går ut på å vektlegge kontrastene mellom det lyse og mørke. Og det er denne dualismen, mellom det mørke og dramatiske, og det lyse og gledelige, som Stray virkningsfullt overfører til det etterlengtede debutalbumet.

Det er har gått over to år siden han ga ut EP-en Favors & Fields, i mellomtiden er det blant annet Stray som stod for tangentene på Moddis fjorårs-suksess, Floriography. Og Moddi er en relevant referanse. Stray beveger seg noenlunde i det samme landskapet som Moddi. Lydbildet er hele tiden intrikat, detaljrikt og spennende, men Stray drar det hakket lenger. Det er nemlig den nevnte dualismen mellom lyst og dunkelt som preger og fargelegger platen, samtidig som den drar i følelsesregisteret til deg som lytter. Det fremstår som en god dose av Andrew Birds barokkpop og en tilsvarende dose depresjon fra Nick Cave & The Bad Seeds No More Shall We Part-album. Rolige partier avløses av dundrende og brutale gitarvegger.

Det er når Stray setter opp de lengste og mest dramatiske komposisjonene at han viser hva han kan. De låtene på albumet som tikker inn på godt over åtte minutter er de beste. Og avslutningslåten Teppet Faller fremstår som en mastodont der den beveger seg inn mot et crescendo og bergtar lytteren. Det er som en sitter og venter spent på hva som skjuler seg bak neste sving, samtidig som den hele tiden pirker smånervøst i tårekanalene. Brutalt ubehagelig, og fantastisk vakkert på samme tid.

Mesterstykket Stray har kreert fremstår mer som en god gammeldags klassisk komposisjon i åtte akter, og ikke som et debutalbum i den etterhvert så utvaskede indie-sjangeren. Lag på lag med instrumenter, virkemidler, tålmodighet, avmakt og lysglimt. Kontrastene mellom det lyse og det dunkle er til tider så knallharde at de slår gnister. Og det er akkurat i dette skjæringspunktet at platen finner seg selv – og det høres definitivt best ut når lydnivået nærmer seg smerteterskelen.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: