cover

Kish Kash

Basement Jaxx

CD (2003) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Big Beat / Two-step / Neo-soul / Samplehappy

Spor:
Good Luck
Right Here's The Spot
Benjilude
Lucky Star
Petrilude
Supersonic
Plug It In
Cosmolude
If I Ever Recover
Cish Cash
Tonight
Hot 'n Cold
Living Room
Feels Like Home

Referanser:
The Chemical Brothers
Fatboy Slim
Prince

Vis flere data

Se også:
Rooty - Basement Jaxx (2001)
Scars - Basement Jaxx (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mish Mash

Selv med mer enn en håndfull gjestevokalister greier ikke Basement Jaxx å følge opp fordums tider med Kish Kash.

Basement Jaxx returnerer med sin tredje utgivelse siden den eksplosive debuten Remedy i 1999, og skal på ny forsøke å forføre massene. Det skal noe til å følge opp energien som Jaxxene genererte gjennom singelutgivelsene Red Alert og Rendez-Vu fra debuten. Oppfølgeren Rooty (2001) gjorde et desperat og mer strømlinjeformet forsøk, men fant aldri tilbake til adrenalinkilden som forgjengeren drakk så begjærlig fra. Kish Kash er til en viss grad et steg i (riktig) retning av debuten ved å kødde med sjangerkonvensjoner og hente frem stødige vokalprestasjoner fra flere hold.

Suksessen som Basement Jaxx fikk med debuten opplever dagens artister sannsynligvis kun én gang i karrieren. Det er en mystisk blanding av nyskapning, massemedial oppmerksomhet, nyhetens interesse og geriljamarkedsføring som bidrar til å skape det monsteret for eksempel Basement Jaxx ble i 1999. Å forsøke å kalkulere seg frem til suksessformelen i ettertid er en umulig oppgave, selv for den mest barka promobabe. Basement Jaxx er sånn sett i selskap med mastodonter som The Chemical Brothers, Air, Fatboy Slim og Moby innen folkelig elektronika: De gjør alle hederlige forsøk på å følge opp suksessene, men som forventet greier de ikke å leve opp til fordums storhet.

Kish Kash starter friskt nok med Good Luck og albumets sterkeste vokalprestasjon signert Lisa Kekaula, som til daglig synger for Bellrays i Statene. Låta har den nødvendige driven som en åpning bør ha på et Basement Jaxx-album. Uttrykket er i nærheten av deephouse med klare referanser til disco og Studio 54. Me'shell Ndegéocello drar uttrykket i retning av mer gatesmart funk på neste spor, Right Here's The Spot. Bakgrunnsvokalen skrus i kjent Basement Jaxx-stil og gir hele låta en klar referanse til klassikeren Red Alert og Prince-klassikeren Delirious. Lucky Star avslutter den innledende vinnerrekken med Mercury Music Prize hot-shottet Dizzee Rascal på vinnende vokal. Lydbildet dras i retning av Banglatown og Dizzee rapper lynkjapt på toppen av et schizofrent rytmespor.

Totlyn Jacksons vokaltalent introduseres på Supersonic, men låta står dessverre frem blant albumets svakeste spor. Dette er Basement Jaxx på tomgang, og CO2-utslippene gjør at det blir rekordvarmt i Møre og Romsdal. JC Chasez (ex *Nsync) var den gjestevokalisten jeg nærmet meg med størst skepsis ved første gjennomlytting. Nå vil jeg på ingen måte påstå at JC gjør en spesielt god prestasjon på Plug It In, men heldigvis pakkes han inn av sterke bakgrunnsvokalister og en heftig produksjon, så resultatet er faktisk blant de mest fengende låtene på skiva.

Det må ansees som et scoop at Jaxx-gutta har greid å lure bestemor Siouxie Sioux ut av sin mørke grotte i Frankrike til å bidra med vokal på tittellåta (selv om K-ene er byttet ut med C-er). Etter sigende har ikke Jaxxene hatt gleden av å møte Sioux ansikt-til-ansikt, men ny teknologi har gjort samarbeidet mulig. Det er i slike stunder man ønsker den gode og gamle telexteknologien velkommen tilbake, for da ville "samarbeidet" strandet lenge før resultatet foreligger på plate. Som en slags cyber-trash-punk versjon av seg selv legger Sioux ned noen vokallinjer som gjentas i det kjedsommelige, og hun burde strengt tatt prestere å vite bedre.

Avslutningen på albumet er av det pregløse slaget. Det virker som om gutta har sluppet opp for ideer og energi. De smører riktignok til med nok et samarbeid med Ndegéocello på den avrundende Feels Like Home, men interessen slipper taket lenge før den ambiente bassfingringen kommer i mål.

Dommen lander midt på treet for Basement Jaxx på dette forsøket. De glimter til innledningsvis, men forsøker kanskje for hardt på å fremstå som nyskapende og søkende. De mister i hvertfall min interesse og sympati midtveis. En ting skal de ha; når det gjelder bruk av internettets viderverdigheter scorer de godt på mitt barometer. Når du smetter original-CDen i datamaskinen får du tilgang til eksklusive låter og remikser på nettsiden deres. I skrivende stund er det en remiks av Lucky Star som kan lyttes til. Fiffig.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beach House - Beach House

(Carpark / Bella Union)

Den sterkaste amerikanske debuten sidan REM gav ut smått legendariske Murmur?

Flere:

Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete
Diverse artister - 20 Years of Dischord