cover

Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø

Timbuktu

CD (2005) - JuJu / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Afrobeat / Reggae / Ragga / Latino / Samba

Spor:
Generellt
Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dö
Plotten Tjocknar
Kärlekens Bandvagn
Fruktansvärld m/ Promoe
Sömnlös I Skåne
I Väntan På Vadå
Nu
Det Löser Sej
Skjuter Du, Skjuter Jag
Stirra Ner
Åk Dit
Oavsett Vad

Referanser:
The Streets
Manu Chao

Vis flere data

Se også:
Funken styr våra steg - Timbuktu (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Timbuktu - annars ingen fest!

Timbuktu brenner av kjærlighet til livet.

Jeg ser knapt land! Hjertet slår som ei løpsk klokke. Pulsen raser avsted i fire hundre slag i minuttet, blodet bruser som ville elvestryk, og gliset haster avsted rundt skallen som en berg-og-dalbane i tidsnød. Det svir i kjevepartiet. Knokene blør, betongstøv drysser fra taket. Det gamle venstrebeinet, som i 16-årsalderen slo seg vrang og dermed grusla alle planer om proffkontrakt i Nederland, nekter å ligge stille. Sofaen er i en elendig forfatning, gjennomhoppet som den er. Potteplanter ligger på gulvet. Akvariet er fullt av død fisk. Gardinene henger i tjafsete laser. Naboheksa har forlengst dunket i veggen med sopelimen sin, og i går kom det et spisst brev fra styret i nabolaget, fylt med dårlig skjulte antydninger om bortvisning fra eiendommen. Slik kan vi ikke ha det! Det burde være en menneskerett å høre Timbuktu så høyt som helst - ja, som et hvilket som helst annet karneval - uten at grinete naboer skal komme styrtende i flagrende morgenkåper med hyttede never og kjeften full av fråde. Det er vel ingen som ber karnevalsmassene i Rio om å dempe seg, er det vel? Nei, jeg trodde ikke det. Men nå får dere det som dere vil, uslinger. Forsterkeren min brenner som en kakkelovn.

Brenner gjør også Timbuktu. Hans flott titulerte Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø finner Skånerapperen i sedvanlig stilsikker form, inspirert og med nok livsglede til å få en hel fergelast fulle Stena Line-passasjerer til å virke smått molefunkne. Timbuktu nekter seg ikke de etterhvert forventede skarpe sosiopolitiske kommentarene, og sjonglerer som tidligere med et ukjent antall genrer og stilarter, det være seg afro beats, karibiske gitarer, latino, reggae, two tone, samba, ragga og ren hip-hop, samt et lite sidesprang inn på The Streets sine enemerker og en hysterisk oppvisning i skeiv fortellerkunst som Tore Skoglund ville solgt rorbua si for. Avlastet av et mindre antall mørkere og mer refsende numre balanserer Timbuktu på stram line mellom vorspiel, fest og nachspiel, og noen bakrus er ikke å spore, kun glede over at man var så heldig å bli invitert.

Skåne-MCen, hvis fødenavn er Jason Diakite, vokste opp med amerikanske foreldre i universitesbyen Lund i Sverige, og har av den grunn kunnet veksle mellom to morsmål i sitt artistvirke, noe han da også har gjort med hell gjentatte ganger, slik som på debutalbumet T2: Kontrakultur tilbake i 2000 og på W.D.M.D (Watt's Dö Madderfakking Diil). Med 2003s The Botten Is Nådd valgte han imidlertid å gå kun svensk. Eller skånsk om man vil. Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø er mer av det samme, bare enda bedre. Monsieur Måns M.O.N.S Asplund fra Breakmecanix sitter igjen i kontrollrommet, mens polarane Chords, Supreme, Promoe og andre bidrar til den vellykkede oppskytingen. Timbuktu selv rimer og skalder som ingen andre i Sveariket, med en intensitet og fandenivoldskhet som om hans dager på jorden snart var talte, og innimellom bærer det ironisk nok rett til himmels.

Det sparkes i gang med Generelt, en hesblesende potpurri av gymsalsakustikk, Fame, Daft Punk, 80-tallsinspirerte breakbeats, Paula Abdul, Dr. Alban, rom og cola, jublende hey-hey-hey! koring og følelsen av at Miami Vice i virkeligheten ble innspilt i Malmö. Den etterfølges av albumets navngivende førstesingel, Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø, der feiringen tas et steg videre med sin blanding av spansk gitar, tidlig 90-tallsbeats og saumfaring av Ace of Base-katalogen, det hele forenet gjennom Timbuktus poengterte, sosialt refsende versekunst:

Alla vill till himmelen men få vill ju dö
Man vill kamma in vinningen, men sår inga frön
Man vill ha sin bit av kakan, man vill äta den med
Folk vill ta tillbaka, men vägrar att ge...

Det er i det hele tatt ikke de storpolitiske sakene som står på Timbuktus agenda denne gangen, slik tilfellet var på statsministerkorrespondansen Ett Brev på The Botten Is Nådd. Et enklere, men kanskje vel så komplisert budskap er hva han byr oss nå, tuftet på toleranse, respekt, ikke-vold og det andre kinn, slik som på Stirra Ner:

Vissa går runt på stan med kniv
Rätt vad det är så tar dem ett liv
Men när polisen fångar dej är det försent att ångra sig
Att du gick runt på stan med kniv
Medans andra dem packar pickadoll för har man skjutjärn har man makt och riktig koll...

Et liknende tankegods kan man finne igjen i påfølgende Skjuter Du, Skjutar Jag:

Tänk du och jag tillsammans vi kan göra krig
Ägna all vår tid åt att ödsla liv
Vi kan släppa spärrarna och låta hatet flöda
Lära våra barn att det är normalt att döda
båda är blinda
För om ingen ser nåt är det svårare att vinna
För "hat föder hat" är den främsta regeln
Men kärlek övervinner det med enkla medel
Tänk att se det och sen slänga svärdet
Om jag älskar min fiende är jag vän med världen
Värre saker har hänt, mirakel kan ske
Backar jag, backar du, så gör vi framsteg...

Det er i det hele tatt et vell av tekstmessige oppvisninger å glede seg over, og uten å gjengi samtlige tretten spors ulike wordflows kan man vel si at det inni disse platerillene ligger ulike mengder levd liv og erkjente nederlag, men også overskudd og fremtidstro, alt innkapslet i flere kvanta godt humør. Dyster hverdagsrealisme er det også plass til, i spor som I Vantan På Vadå og Det Lösar Sej, mens de poengterte og mer personlige Kärlekens Bandvagn og Plotten Tjocknar representerer albumets mer alvorlige og neddempede sider.

Herlig smittende, nesten karnevalske Nu kickstarter festen på nytt med sin blanding av karibiske rytmer, frenetiske korpstromming, euforiske hojing og mildt sagt latterlig dansbare komp, alt ispedd mer kjærlighet til sidemannen. Sömnlös i Skåne er Timbuktus egen Streets-hommage, satt i en skandinavisk kontekst, mens overskuddsnummeret Åk Dit tar oss med på en serie mislykkede konserter i Playa del Ingles, St. Petersburg og Finland, hvor Timbuktu og Chords mater hverandre med dårlige minner.

Det er så gliset aldri vil legge seg, men bli oppe og danse ukoordinert. Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø er en forrykt bra skive, almengyldig og personlig, refsende, bevisst og full av kjærlighet, intrikat, men enkel, og i siste instans ikke til å overse, uansett hvilken sjanger du ellers måtte foretrekke. Sånn sett kan han minne om Manu Chao, bare med blågult fortegn. Fantastisk.

comments powered by Disqus

 



Håvard Eggen
2005-09-30Den er bare hærlig.

Jeg vil først og fremst gi en takk til Timbuktu. Jeg vil rose han for at han er glad i musikk og lager musikk som er full følelser og som faktisk gjør seg interessante. -Tekstene er også gode, det hele passer inn og helhetlig er "Alle vill til himmelen, men ingen vil dø" en utrolig bra plate. Det er ikke en plate som man blir forelsket i med en gang, men en plate som man vil dra fram gang på gang.

Jan
2006-09-11Timbuktu Rules!

Being a Norwegian in London, i just recently realized the excellence of Scandinavian Hip Hop, and the lyrics are just hard hitting and absolutely, like a mind within a mind, I just have to give Timbuktu proper respect, love the tunes, And especially the Video and tune Alla vill till himmelen is just absolutely cream, and Skjuter du Skjuter jag, is a pure revelation, also have to give big up to promoe, his talent is undeniably absolutely wicked, :) And i loved "the Anti American dance" video, i have had to translate it to my non Scandi friends, who just loved it, so with that i give Gatas Parlament a big up, this trio of fresh breath and hope for the future, has made scandinavian Hip Hop a small but growing UK following. just hope my translation convey the message as good as you guys convey it. :)

Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day