cover

Elsker Du Meg?

Englefjes

CD-EP (2003) - Norsk Rekord / Next Stop

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Vise

Spor:
Elsker du meg?
Gutta er på by'n igjen
Ser på TV
Deppesang
Et sekund

Referanser:
Hellbillies
Jokke & Valentinerne
Tolv Volt
CC Cowboys
Di Derre
Postgirobygget

Vis flere data

Se også:
Blå - Englefjes (2005)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mot Norsktoppen?

Kvartett som synger på norsk slipper sin første EP på eget selskap.

Kvartetten Englefjes har kun singelen Et Sekund (2003) bak seg, så Elsker Du Meg? kan regnes som deres første skikkelige fremstøt på platemarkedet. Det gjør de med denne fem-spors EPen som de gir ut på sitt eget Norsk Rekords. I tillegg til Et Sekund (som har fått en del radiospilling på P1 og P4, samt har blitt vist på Svisj og ZTV) leverer de fire nye låter for anledningen.

Englefjes spiller stødig, enkel visebasert poprock med jordnære tekster. De henvender seg til et publikum som også setter pris på musikk et sted mellom Hellbillies og Di Derre, og som nok synes at Jokke blir hakket for tøff. Disse karene støter ikke noen fra seg med Elsker Du Meg? Den slentrende "Beckstrøm'ske" Ser på TV og småtøffe Deppesang kryper såvidt over midtsirkelen på en EP som ikke er svak, men heller ikke særlig spenstig. Mest fengende er singelen Et Sekund, som har blitt en liten hit på diverse lokalradioer i østlandsområdet. Problemet er selvsagt at denne trygge visepopen er fremført til det kjedsommelige av lignende band tidligere, og Englefjes er foreløpig ikke sikre nok til at de har funnet sin egen stil, en egen identitet. Nå skal ikke jeg tråkke på ferske debutanter, som attpåtil gir ut skiver på egen hånd, synger på morsmålet og som neppe er hippe nok til å bli tatt inn den akk så viktige Platekompani-varmen. Men jeg klarte altså ikke helt å få den store entusiasmen av denne EPen.

Det er flott at noen skriver tekster på eget språk i disse dager, men, som mange tydeligvis har skjønt, heller ikke så rent lite avslørende. Englefjes gjemmer seg ikke bak fremmede ord, og deres enkle, ukompliserte tekster står i stil med musikken forøvrig. Hadde de sunget på engelsk (eller gresk for den saks skyld) så hadde jeg vel ikke hengt meg særlig opp i det, men Kolberg beveger seg på grensen til det parodiske når han hopper mellom lite troverdige fyllehistorier (Jokke-light låten Gutta Er På By'n Igjen) og mer politiske kommentarer (Ser På TV), som beskriver en slags følelsesløs apati:

Jeg sitter her og ser på TV
krig og sult og nød og fattigdom
Alt det som skjer der nede
kveld etter kveld jeg tenker med meg selv
hva var vel livet uten et TV-apparat...

Det er jo ikke akkurat krutt over dette, men på den annen side er Englefjes befriende ærlige, uhippe og holder trygg avstand til både ironi og trender. Dette er et band som sikkert funker som jovial festmusikk på lokkalet, til en hyggestund på Norsktoppen og som en ny aktør innen den utskjelte "DH-rocken". De virker til å være en sympatisk gjeng, og jeg håper de lykkes videre på sin landevei.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser

(Virgin)

Livet er skitigt. Livet er jävla fucking kuk-Åmål.

Flere:

Mathias Stubø - 1979
The Low Frequency in Stereo - Futuro