cover

Enemy of the Enemy

Asian Dub Foundation

CD (2003) - Labels / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Ragga / Club / Punk / Trip hop / Drum'n'bass / Jungle / Tribal

Spor:
Fortress Europe
Rise to the Challenge
La Haine
1000 Mirrors
19 Rebellions
Blowback
2 Face
Power to the Small Massive
Dhol Rinse
Basta
Cyberabad
Enemy of the enemy

Referanser:
Rage Against The Machine
Talvin Singh
Massive Attack
Beastie Boys
Thievery Corporation

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sjangersjonglører

Asian Dub Foundation leverer omfattende sjangermiks med brennende engasjement rettet mot verdens politiske ledere.

Medlemme i Asian Dub Foundation (ADF), som har rykte på seg for å være et intenst bra liveband, møttes på begynnelsen av 90-tallet i forbindelse med et prosjekt som het Community Music, som også er navnet på deres forrige utgivelse. Bak sto en organisasjon som støttet musikkopplæring til asiatiskættet ungdom og ga dem muligheten til å utvikle seg kreativt. ADF ble grunnlagt i 1993. Siden den gang har gruppa gjennom sitt politiske standpunkt blitt et slags musikalsk talerør for den antifascistiske bevegelsen i England.

Enemy of the Enemy bærer preg av - eller rettere sagt er gjennomsyret av - politisk korrekthet. Hver låt er så å si viet et problem i verdenssamfunnet og har fått en liten skriftlig klargjørelse i coveret. På åpningssporet Fortress Europe er kritikken rettet mot økende internasjonalisering basert på økonomiske interesser. I coveret står det blant annet: "Globalisation means that multinationals and their money can go where they like, national boundaries are non-existent for them. But this freedom is not extended to those suffering the social costs of globalisation i.e. poverty, war and starvation."

Platetittelen er forøvrig viet verdens to onder: den ene fienden er USA, som først var kompis med Saddam Hussein, for så at denne igjen ble fiende av verdens største fiende, som er USA, altså fiende av fienden...

Ok, baktanken er edel og mange vil si seg enige med det ADF har på hjertet. Men hvis politisk engasjement nå en gang skal være bakgrunnen for å gi ut musikk, ville jeg helst sett at politiske meninger kom fram på en mest mulig subtil, indirekte måte - muligens fordi jeg er en innbitt og rigid tilhenger av den snobbete parolen kunst for kunstens egen skyld. Jeg kunne i verste fall, hvis det ikke finnes noen annen utvei, strekke meg til å godta godt kamuflert sniklobbyisme. Engasjement er utvilsomt bra, men belæring à la Bono går meg faktisk, selv i disse dager, litt på nervene.

Nok om det. Det musikalske uttrykket er uansett objektet som i hovedsak skal behandles her. På Enemy of the Enemy viser ADF at de er sjangersjonglører på sokkelesten; med den i sin tid banebrytende fusjonen av rap, hip-hop, house og dub kombinert med et saftig grep om punk og rock, har de skapt et egenartig uttrykk som på begynnelsen av nittitallet var en aldri så liten musikalsk revolusjon. På Enemy of the Enemy har ADF på noen av låtene klare likheter med britisk trip hop: 1000 Mirrors med Sinead O'Connor som vokalist har skyhøy Tricky-faktor og dessuten trodde jeg først (men jeg tok skammelig feil, gitt) at låta var en cover av en Massive Attack-låt som her ikke skal nevnes ved navn. Likhetene er uten tvil til stede. Referanser til Beastie Boys' industrielle sound finnes også. Jeg tror sannelig at Londondubberne også har utøvet svært stor innflytelse på Washington, om ikke på det hvite hus, så hvertfall på houseduoen Thievery Corporation.

Plata er til tider er et strålende musikalsk konglomerat av profesjonell crossover, og mange av sporene er klare kvalitetsbeviser, for eksempel nevnte 1000 Mirrors, den litt funky La Haine og den grunnleggende utrolig kule 2 Face. Men det er ikke til å komme utenom at plata også mangler egenskapen som skal til for å overbevise. I kladdeblokka mi står det blant annet skrevet: "Master D høres ut som Shaggy på en dårlig dag". Nuff said?

comments powered by Disqus

 



dub
2003-03-05Rapper

Master D slutta i ADF for 3 år siden

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo