cover

In and Out of Control

The Raveonettes

CD (2009) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Indierock / Powerpop / Retropop

Spor:
Bang!
Gone Forever
Last Dance
Boys Who Rape(Should All Be Destroyed)
Heart of Stone
Oh. I Buried You Today
Suicide
D.R.U.G.S.
Breaking Into Cars
Break Up Girls!
Wine

Referanser:
Jesus and Mary Chain
The Velvet Underground
The Ronettes
Blondie
The Shangri-Las
Suicide

Vis flere data

Se også:
Whip It On - The Raveonettes (2002)
Chain Gang of Love - The Raveonettes (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Cool as ice

Kontrollert fra duoen, som er tilbake med popfuzz, råskap og nattsvart mørke.

Den danske duoen The Raveonettes har så avgjort markert seg på den internasjonale musikkscenen dette tiåret. Debut-EPen Whip it On fra 2002, fylt til randen av småhissig garasjerock, ble gitt ut på digre Columbia/Sony og lansert verden over til fortjente fine kritikker. Debutalbumet Chain Gang of Love fulgte opp året etter med luftige pop i arven av The Ronettes og Phil Spector, tilsatt en dose fuzz i Velvet Underground-gata, og med dette dykket danskene ned i samme gryte som Jesus and Mary Chain var med bautaen Darklands tilbake på åttitallet.

The Raveonettes traff så visst tidsånden i inngangen på det 21. århundre med sin mutasjon av forførende, sensuell garasjepop, støyende feedback og mørke tekstunivers, og var definitivt med på å bevise at dansk musikk besto av annet enn dvask liksom-soul, fæl voksenpop og åleglatt, kalkulert hitlistefrieri.

Noen gedigen kommersiell suksess oppnådde aldri danskene, selv om de var hippe nok, og mistet etter hvert majorkontrakten. Duoen har likevel holdt det gående på småselskap de siste årene. Denne høsten er de tilbake med store Universal i ryggen, og klare med sin fjerde langspiller. In and Out of Control markerer ingen stor musikalsk endring. Den sexy stemmen til Sharin Foo er fremdeles i front, og kombinert med makker Sune Rose Wagners fuzzgitar beveger bandet seg fremdeles mellom støy og iørefallende pop på uanstrengt vis. Ganske så flott, selv om låtmaterialet ikke holder hele veien inn.

Det bør likevel ikke herske noen tvil om at duoen er tilbake på sporet etter de siste småslappe utgivelsene, selv om de der samarbeidet med storheter som Velvets Moe Tucker og den snart norgesklare Suicide-kjempen Martin Rev (Garage, Oslo 1.des). På In and Out of Control står de på egne ben, og skivens medrivende start med popfine Bang! og åpningslinjen "You're so vicious baby", beviser at duoen denne gangen står støtt. Åpningslåten er catchy til tusen, skurrende tøff og et godt eksempel på vellykket sekstitallsnostalgi fra Foe og Wagner. Om resten av albumet hadde holdt samme standard ville vi virkelig snakket om dansk dynamitt!

Tekstmessing er det en rød tråd, og den er ikke spesielt lystig. Triste skjebner, voldelig kjærlighet, overdoser, voldtekt og selvmord. Ingen skal beskylde The Raveonettes for fjærlett fjas og hjernetom glamour, her er det råskap og nattsvart mørke som gjelder. Noen av tekstene er faktisk så svarte at det nesten gjør vondt å lytte til, men duoen draperer de inn i vellydende popfuzz som gjør at en av og til tar seg i smilende å trampe takten, selv hvor fæl historiene måtte være. Tekstuniverset holder så avgjort i massevis, men musikalsk skorter det litt i flekkene.

Men bevares, her er jaggu et knippe gullkorn. Åpningslåten er nevnt, i tillegg må coole og dansbare Last Dance trekkes frem. Dette gjelder også My Bloody Valentine-støyende Break up Girls, svingende(!) Suicide og deprimerende Boys Who Rape (Should All be Destroyed) - med tekstlinjer det er vanskelig å være uenig i. Platens mest fascinerende øyeblikk er dog en motvekt til all faenskapen, og kommer helt på tampen med langsomt flytende Wine, der Julie Cruise og Mazzy Star-vibber tar oss med til det skurrende drømmelandet også David Lynch pleier å oppsøke i sine filmer.

In and Out of Contol er nok ikke like bra som enkelte hevder, men platen gjør i alle fall denne penn overbevist om at The Raveonettes fremdeles er kapabel til noe stort og helstøpt. Jeg blir ikke overrasket om den coole duoen allerede innfrir ved neste korsveg.

Fire pluss.

The Raveonettes spiller på John Dee 29. november.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Le Corbeau - Moth on the Headlight

(Fysisk Format)

Le Corbeau har forkastet minimalismen og sendt skissene i kverna sammen med fuzz, støy og renskåren rock. Og resultatet lar ikke vente på seg.

Flere:

Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz
Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.