cover

Kiss of Death

Motörhead

CD (2006) - Steamhammer / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Punk / Rock'n'Roll

Spor:
Sucker
One Night Stand
Devil I Know
Trigger
Under The Gun
God Was Never on Your Side
Living In The Past
Christine
Sword of Glory
Be My Baby
Kingdom of the Worm
Going Down

Referanser:
AC/DC
Mötley Crüe
Backstreet Girls

Vis flere data

Se også:
No Sleep 'til Hammersmith (remaster) - Motörhead (2001)
Live At Brixton Academy - 25 & Alive - Motörhead (2003)
Inferno - Motörhead (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vortebartens kyss

Motörhead anno 2006 leverer avbalansert, dypsindig og til tider svevende og stemningsfull melodiøs rock... YEAH RIGHT!!!

I likhet med mange andre ledende rock- og metalband begynner Motörhead å dra på åra, og gamlefar Lemmy sjøl nærmer seg tidlig pensjonsalder. I løpet av karrieren har bandet gitt ut en respektabel haug med skiver, og undertegnedes første møte med Motörhead skjedde midt på nittitallet da jeg fikk i hende den gnistrende 1916 i flatklemt vinyl-format. Dette var den aller første LPen jeg fikk, og den helt spesielle følelsen jeg fikk da jeg satte nåla på skiva var mildt sagt pirrende. Noen få sekunders knitring ladet opp spenningen i kroppen min, og idet The One to Sing The Blues satte i gang med buldrende trommer, var den tretten år gamle pøbelungen solgt. Selvfølgelig får man noe av den samme følelsen når man setter på dagens skiver også, men mye av den gode gamle magien er borte.

Fra et av min barndoms Oscar-øyeblikk til det vi egentlig skal snakke om, nemlig bandets splitter nye skive. Kiss of Death er navnet plata er beæret med, og byr på tolv låter av velkjent Motörhead-kaliber. Lite er nytt under solen, men så har heller aldri kara vært kjent for å være særlig nyskapende heller. Det å overkjøre publikum med øredøvende rock'n'roll har bestandig vært bandets greie, spesielt i live-sammenheng. På plate har lyden den siste tiden blitt bedre og bedre skrudd fram av stadig voksende teknikere, og et resultat av dette er at denne skiva låter svært så fett. Den mer rett-i-øret lyden som de aller første skivene hadde hadde jo også sin sjarm, og viste et ungt og sultent band. Med unntak av Lemmy selvsagt, som allerede begynte å bli gammel og tørst.

Som nevnt ovenfor, det finnes ikke mye nytt å spore på Kiss of Death, men Motörhead leverer nok en gang varene. Den som griper etter ei skive i hylla vet hva han får, men så har det da heller aldri gjort noe.

Sucker er et typisk åpningskutt på ei Motörhead-skive, og det er det vi liker. Beinhard og tøff heavy rock er stikkord for 99% av alle bandets låter, og denne er heller ikke noe unntak. Ganske enkle riff og ideer satt sammen til ei ditto strukturert låt er det nærmeste i hvert fall jeg kommer en beskrivelse av bandets musikk.

One Night Stand er en fengende rocker i stil med bl.a. No Class, og jeg lar meg stadig overraske av hvordan bandet greier å vekke liv i gamle låter, ved hjelp av nye ideer. Hadde andre band gjort det samme ville det sannsynligvis blitt kalt resirkulering, men det er da for svarte ikke hvem som helst vi snakker om her!

Et par utenforstående gjester også på skiva. C. C . Deville (Poison) gjør noe arbeid på den roligere akustiske God Was Never On Your Side, mens Mike Inez (Ozzy etc.) bidrar på Under the Gun. Det er rart å høre Lemmy synge "reint", og på ei låt som førstnevnte er det lett å høre resultatet av tredve år med utallige pakker Marlboro og ditto flasker med J.D. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd det var en slags effekt som hadde blitt lagt på, men så vidt jeg vet finnes det ikke noe som kan fjerne surklelyder i lungene på opptakene.

Et annet aspekt ved Motörhead er tekstene. Lemmy er en kløpper til å skrive gode tekster, og selv om det ikke akkurat er forfatterskap à la Tolstoj, men selv ved bruk av enkle midler greier han å fortelle gode historier som krever at du leser mellom linjene. Hans interesse for den annen verdenskrig, men også krig generelt er åpenbar, noe som kommer fram i bl.a. Sword of Glory og Kingdom of the Worm. På Going Down bruker han også elementer fra eldre låter. Refrenget sier alt:

You can't mess with Dr. Rock
So don't you even try
We run through the city, got everything we need
We got all the aces and we got them up our sleeve

Kiss of Death er ingen ny Orgasmatron eller Ace of Spades, men den levner likevel ingen tvil om at Motörhead ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wire - Red Barked Tree

(Pink Flag)

Ikke like ukonvenjonelt som i glansdagene, men jakten på den perfekte poplåten fortsetter.

Flere:

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki