cover

Let Go

Nada Surf

CD (2002) - Labels / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-rock / Punk

Spor:
Blizzard Of 77
The Way You Wear Your Head
Fruit Fly
Blonde On Blonde
Inside Of Love
Hi-speed Soul
No Quick Fix
Killian's Red
La Pour Ca
Happy Kid
Treading Water
Paper Boats

Referanser:
Weezer
Teenage Fanclub
Cake
Ric Ocasek
New Order
The Fuzztones
Ed Harcourt
Because Because Because
Death Cab for Cutie

Vis flere data

Se også:
If I Had A Hi-Fi - Nada Surf (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Moderne indie(punk)rock

Renskåret alternativ rock fra New York til glede for de aller fleste.

Nada Surf er nytt for meg, men ikke nytt på utgivelsesfronten. Trioen fra New York har begått to tidligere langspillere, High/Low i 1996 og The Proximity Effect i 1998. Med et Weezer-lignende stempel på seg hele tiden har Matthew Caws, Daniel Lorca og Ira Elliot (eks Fuzztones) levert punkbasert og kjapp indierock. Tidligere har bandet hatt Ric Ocasek som produsent, hjelper og høyere beskytter (liksom Weezer), dog ikke denne gangen. Bandet selv oppgir New Order og Teenage Fanclub som inspiriasjon, selv om dette i liten grad skinner igjen på materialet i Let Go. Nada Surf startet opprinnelig som Because Because Because på sent åtti-tall, men etter trommisbytte til Elliot og ny platekontrakt ble det Nada Surf som er navnet.

Hvis dine assosiasjoner til navnet Nada Surf er kjapp og kontant rock, er du inne på riktig spor. Let Go er postrock og indierock deilig fri for grumsete og tilgjort støy eller samples, med spennvidde i tempo og følsomhet i både tekst og musikk. Let Go åpner med vakre Blizzard of 77, og følger med elleve låter til med høy kvalitet. Singelen The Way You Wear Your Head ligger nært opp mot nevnte Weezer, men det slår meg at Nada Surf høres mye mindre amerikanske ut enn det Weezer har gjort på sine utgivelser. Og det er herlig! På Fruit Fly nærmer Nada Surf seg artisten de skal varme opp for en periode i England, nemlig Ed Harcourt.

Formelen alt.rock/indierock følges ganske prinsippfast gjennom hele Let Go, med deilig knirkende tekster: "I got blonde on blonde/on my portable stereo/it's a lullaby/from a giant golden radio" (Blonde On Blonde). Småtrist av og til, vokalen til Matthew Caws bidrar særlig til en litt småmelankolsk og slentrende stil.

I all sin enkelhet er det lett å kritisere Nada Surf, for å ikke "vise til" noe spesielt eller levere noe som skal tilføre rocken noe bra eller nytt. Det skrives bøttevis av artikler for tiden om at rocken er seilende på vei inn igjen, og at folk blir drita lei av dunkende housemusikk og tilgjorte danceartister. I mangel av en grunge-bølge å revitalisere rocken på, drister jeg meg til å påstå at band som Nada Surf har større sjanse for å gi noe til rockehungrige platekjøpere enn mange andre nye rockeband. Sett bort fra Queens Of The Stone Age, The Strokes og noen andre rockeband synes jeg det er vanskelig å finne fram til kvalitets-rockeband som leverer både i mengde, intensitet og dybde. Nada Surf gjør dette i all sin enkelhet, uten at de på noen måte er det hvasseste bidraget jeg har vært borti.

Du kommer neppe til å beinfly ned til din faste platepusher etter å ha hørt noen kutt av Nada Surf, men Let Go er helt klart anbefalingsverdig og bandet fortjener kreditt for levert kvalitet. Tilhengere av nevnte referanseband og artister tilhørende denne anmeldelsen bør ta en lytt.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo