cover

Reflections

Manuela Hofer

CD (2009) - Hofer Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / Trip hop / Chillout

Spor:
The Sea
Had to Let You Go
Safe'n Sound
Go Back
Just a Dream
I Surrender
Can Only Be Me
How Do You Fall
I Know

Referanser:
Massive Attack
Goldfrapp
Dido
Morcheeba

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Gjør det på egenhånd

Manuela Hofer tar saken i egne hender og gir ut plate på eget selskap.

Uten å lage det helt store rabalderet her hjemme har norske Manuela Hofer sakte, men sikkert gjort seg bemerket på flere fronter utenfor Norges landegrenser med sin alternative elektronika-pop. Med låta Had to Let you go kapret hun andreplassen i den internasjonale låtskriverkonkurransen The International Songwriting Competition i 2005, og den samme låta er å finne på den amerikanskproduserte filmen Amreeka som gjorde det sterkt under filmfestivalen i Cannes i år. I tillegg har den også blitt brukt i NBC-serien Everybody Hates Chris i 2008.

Manuela Hofer markerer seg tydelig som en artist som virkelig har sett alvoret i å ta ansvar for egen artistkarriere. Albumet Reflections slippes på artistens egen label Hofer Records, og hun har en finger med i spillet på stort sett alle deler av produksjonen, fra det musikalske til det estetiske og det miljøbevisste. Hun engasjerer seg sterkt i miljøproblematikken, og 10 % av alle inntektene fra cd-salget fra Reflections går direkte til Greenpeace. Det er ingen tvil om at Manuela Hofer er en artist med mye mot og et sterkt driv. Også musikkvideoproduksjonen til suksesslåta Had to let you go tok hun i egne hender, og sikret seg dermed verdifull spilletid både på Vh-1 og MTV.

Samtlige av de ni låtene på plata er skrevet av Manuela selv. Gjennom suksesshistorien med Had to let you go, som forøvrig også er med på albumet, har hun bevist for en hel verden at hun vet hvordan man snekrer låter med bred universiell apell. Derfor er det noe skuffende å konstatere at det låtmessige grunnlaget på Reflections er såpass tynt som det er. Selv om Had to let you go markerer seg som en utrolig fengende up-tempo låt som smaker godt av både A-ha og Suzanne Vega, er ikke denne låta alene nok til å bære et helt album. Blant de andre åtte låtene er det kun et fåtall som stikker seg ut som representater for godt låtmessig håndtverk.

Kanskje ligger noe av problemet med Reflections i at den som helhet fremstår som forundelig uartikulert og udefinert. På låta Can Only Be me kan man bare undre seg over hvor det har gått galt.

På den ene siden kan man se et utgangspunkt som potensielt kunne blitt en riktig søt og fengende poplåt, mens man på den andre siden får assosiasjoner til en glad amatør som har gått i hjemmestudio for å gjøre en litt over middels karaokeprestasjon av en kjedelig låt man ikke har hørt før.

Det bør riktig nok nevnes at Manuela Hofers vokalprestasjoner på nevnte låt hovedsaklig ikke er gjeldene for resten av låtene på plata. Hun gjør en jevnt over grei jobb vokalmessig. Stemmen hennes er definitivt ingen ting å dette av stolen for, men til tross for sin noe påtrengende anonymitet gjør den seg faktisk riktig godt på enkelte låter. På Go Back har hun truffet spikeren på hodet med sin laidback holdning og bruk av mye luft på stemmen.

På produksjonssiden har Manuela hentet inn kompetanse fra en rekke ulike personer. Hele fem ulike produsenter har vært i sving på Reflections. Mye av arbeidet med plata har foregått i form av utveksling av musikalskt materiale via nettveiene. Her bør det nevnes at til tross for en noe ukonvensjonell tilnærming til den tradisjonelle studiojobbingen, og varierende kvalitet på produksjonene, har Manuela selv gjort en god jobb med å sy sammen dette lappeteppet av et produksjonsteam til et gjengjennelig helhetlig uttrykk.

Kort oppsummert er Reflections et knippe middelmådige låter i en lett gjenkjennelig, men ikke spesielt imponerende innpakning. Produksjonen fremstår som gjennomtenkt og helhetlig, men haltende kvalitetsmessig. Manuela Hofer beveger seg i et behagelig popelektronika-landskap hvor det meditative møter det optimistiske i en harmløs, men lite spennende collage.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Radical Face - Ghost

(Morr Music)

Ein vital popdans blant spøkelse og ugode minner.

Flere:

El Guincho - Alegranza!
Umek - Neuro