cover

Night Blooms

Opium Cartel

CD (2009) - Termo / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Folk / Folkrock

Spor:
Better days ahead
Heavenman
Skinnydip
By This River
Flicker Girl
Three Sleepers
Honeybee
Beach House
The Last Rose Of Summer

Referanser:
White Willow
Beach House
Kaada
Ane Brun
Fairport Convention
Moody Blues

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Litt seig nattmusikk

En velpolert og herlig produsert skive, som klinger av behagelig svevende folk, men som lider av at det hele blir litt for 'pent'.

Det første som slår en ved Night Blooms, er den gjennomgående gode lyden både på musiker- og produksjonssiden. Her er det profesjonalitet ned til hver minste detalj, samtidig som helheten er vel bevart og fremstår som nøye gjennomtenkt. Kanskje ikke overraskende når man har bidragsytere som Rachel Haden, Tim Bowness, samt en hel rekke andre velrenommerte musikere med på laget.

Mannen bak The Opium Cartel, Jacob Holm-Lupo, er best kjent som låtskriveren og gitaristen i det veletablerte progrock-bandet White Willow, og har selv uttalt at han med dette prosjektet vil skape en mer intim og fokusert atmosfære og fri seg fra progrockens sjangerrestriksjoner. Likevel føles det ikke som man klarer å fri seg helt fra kotymen.

Det handler ikke om form, men om innhold. Fokuset på profesjonalitet og kvalitet tipper tidvis dette prosjektet over i en litt "feig" retning, hvor lytteren blir sulteforet på spontanitet og de store høydepunktene uteblir.

Enkle melodier og harmoniserende folk med innslag av elektronicaelementer er lagt til grunn for de fleste av låtene, og det funker glimtvis godt. Allikevel vil en utålmodig lytter slite med å holde konsentrasjonen oppe gjennom de første låtene og frem til coverversjonen av Brian Enos By This River. Det skal sies at dette ikke er dårlige låter, men at det til tider kan høres litt flatt og likt ut.

Honeybee med sine huggende gitarriff og svevende refrenger og til dels den mer progrock-pregede Beach House, stikker seg ut som de litt mer intensive innslagene, men her føles det også ut som det siste lille kicket mangler.

Når det er sagt, er det verdt å trekke fram at dette er en skive som i sin helhet er preget av en gjennomgående voksen og salig stemning, og at mange nok vil trykke denne til sitt bryst. Flicker Girl, The Last Rose of Summer og Better Days Ahead meget gode og lett tilgjengelige låter, som beviser at dette prosjektet absolutt er verdt å følge videre.

Likevel vil nok den gjennomsnittlige lytter oppfatte platen som litt tung og seig i lengden.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.