cover

Valfar, Ein Windir

Windir

2 x CD (2004) - Tabu / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Vikingmetall / Thrash

Spor:
Stri
Stridsmann
Dans På Stemmehaugen
The Profound Power
Dauden
Ending
Mørkets Fyrste
Destroy
Likbør
Svartasmeden og Lundamyrstrollet
Blodssvik


Soge II: Framkomsten
Krigaren Si Gravferd
Sognariket Sine Krigarar
Byrjing
Arntor, Ein Windir
Saknet
1184
Journey to the End
Martyrium
Fagning
On the Mountain of Goats
Sóknardalr

Referanser:
Enslaved
Storm
In Flames
Children of Bodom
Einherjer

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Heidra Valfar

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Valfar, Ein Windir er en samleplate som oppsummerer den tragisk korte levetiden til vikingmetal-bandet Windir fra Sogndal.

Windir så dagens lys i 1994, da som et enmannsprosjekt med demoen Sognariket. Mannen bak demoen kalte seg Valfar, som senere fikk kontakt med Head Not Found, og ga ut sin godt mottatte debutplate Sóknardalr i 1997. I 1999 kom Arntor, som også mottok god omtale, og Windir fikk noe mer nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Etter Arntor slo Valfar seg sammen med et annet band fra sogndalsområdet - Ulcus, og sammen lagde de i 2001 den meget sterke plata 1184. Det viste seg at selv om Windir fungerte godt som en-mannsband, fungerte det enda bedre som et seksmannsorkester. Dette ble til fulle bevist da Likferd kom i 2003, en plate som både presse og publikum utviste stor begeistring for.

Men, den syttende januar 2004, omkom Terje "Valfar" Bakken brått og uventet, etter en tragisk ulykke. Dette kom som et sjokk på alle, og Windir ble, som forventet, oppløst som band.

Nå, drøye 9 måneder senere, kommer dobbelalbumet Valfar, Ein Windir som en avsluttende utgivelse. Disc 1 innholder en rekke kuriøsiteter. To nye og en gammel fra Windir, en nyopppusset Ulcuslåt, to livespor og fem mer eller mindre vellykkede coverlåter. Windirs gamle Dans På Stemmehaugen, som opprinnelig er å finne på Sognarike-demoen fra 94, stikker seg ut som meget god og stemningsrik. Dette er den første låten Valfar skrev, og man legger merke til Windirsignaturen fra første akkord. Enslaved gjør en god versjon av Dauden. De er godt egnet til å tolke Windir, da de spiller en form for vikingmetal som ikke ligger langt unna det Windir gjorde. Resultatet er som sagt meget bra. Finntroll, Windirs finske fetter, leverer en sterk versjon av Ending, med et snev av finsk folkpolkametal og en eim av vodka. E-Head derimot kommer med en helt fullstendig upassende og smakløs take-off-trance versjon av Mørkets Fyrste. Notodden All-Stars, bestående av folk fra blant andre Zyklon og Disiplin gjør en noe skuffende utgave av Destroy. Navn som Samoth, Trym og Cosmocrator burde klart å gjøre mer ut av en i utgangspunktet sterk låt, men innfri altså ikke. Weh er et band jeg ikke har hørt om før, de leverer uansett en lavmælt og rolig akustisk versjon av Likbør, og kommer meget godt ut av det. Platas to siste kutt er liveopptak fra Rosendal Scene i Trondheim, og viser akkurat hvor kraftig og tight Windir var i live-sammenheng.

Disc 2 er nærmest en slags best-of samleplate, med spor fra samtlige av Windirs fire studioplater, pluss to fra den ovenfornevnte demoen Sognariket. Det er ikke mye å utsette på sammensetningen her - det meste fungerer riktig så bra. Låtene fra den upolerte og grimme Sòknardalr fungerer godt, det samme gjør bidragene fra Arntor. Jeg vil spesielt trekke fram den 10 minutter lange Saknet som et godt eksempel på akkurat hvor dyktig Valfar var som låtskriver.

1184, den første plata hvor Windir framsto som et band, er representert ved to låter, begge av høy klasse. Tittelkuttet er bunnsolid, og den lange, elektroniske avslutningen på Journey to the End får meg faktisk til å tenke på Jean Michel Jarre (!), uten at det i denne sammenhengen menes som noe negativt. Bandets siste, og etter manges mening beste, plate Likferd er selvsagt også til stede, her med tre låter. Produksjonen på denne utgivelsen er meget god, og Windir virker friskere og mer utfordrende enn på sine tidligere utgivelser. De utstråler spilleglede og musikalske ferdigheter, og man kan spekulere i om de med tid og stunder kunne frontet en eller annen stor europeisk metalfestival à la Wacken eller Dynamo. Disc 2 avsluttes med den episke og melankonske Sòknardalr fra plata med samme tittel, og jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en hymne til Sogndal, og nå avdøde Valfar.

Hvil i fred, Terje "Valfar" Bakken.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - The Stage Names

(Jagjaguwar)

Okkervil følgjer som vanlig sitt dynamiske løp mellom frådande stryk og varlege kulpar, men med litt meir popsnert i understraumen denne gongen.

Flere:

Wauvenfold - 3fold
Kullrusk - spring spring spring spring spring