cover

Stompin' Our Feet With Joy

Vidar Busk & His True Believers

CD (2011) - Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Jump blues / Chicago-blues / Vestkystblues

Spor:
Stompin Our Feet With Joy
Boogie Leg
Working Man Blues
5-10-15
Lucy Mae Blues
Anywhere You Go
The Ballad Of Vidar Busk
Live My Life Too Fast
Low Down Shakin' Chill
Shrimps At South Peak
Lawdy Miss Clawdy
Use What You Got
Make Me Feel So Bad
She Wants To Sell My Monkey
Jelly Roll
Dreamin' About The Wolf
In The Alley
The Second Coming

Referanser:
Rod Piazza
Hollywood Fats
Gary Primich
Mark Hummel
The Paladins
Freddy King

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fortsatt en klassiker

Nyutgivelse av Vidar Busks herlige førstealbum bringer ikke så mye nytt til torgs, men det er fortsatt en bauta i norsk blues.

Denne nyutgivelsen av Stompin' Our Feet With Joy er på en side gledelig siden vi tross alt snakker om en milepæl i norsk blues, men kjøpsverdien for de som allerede eier originalutgivelsen er ikke så stor. De fire nye sporene viser gode takter, men magien er ikke der på samme måte.

Noen lang anmeldelse av de originale fjorten sporene er vel unødvendig, men det skader ikke med en oppsummering av hva det er vi snakker om her. Stompin' Our Feet With Joy var og er kanskje den beste norske bluesutgivelse noensinne, etter min mening. Kanskje med unntak av Good Time Charlies debut Coming Down With The Blues, er dette det stolteste øyeblikk i norsk blues, og en utgivelse jeg ikke nøler med å sammenligne med en hvilken som helst annen kontemporær bluesutgivelse de siste femten årene.

I likhet med nevnte Coming Down With The Blues, var Stompin' kulmineringen av ev en artist som i lang tid hadde lagt ned tusenvis av mil på veien både i Norge og i USA som gitarist for amerikaneren Rock Bottom. Busk var gitaristen alle visste var enormt god, men som ennå ikke hadde gitt ut plate. Stompin' var summen av alt Busk hadde lært og opparbeidet seg av gitarspill, sang og showmanship, og med produsenthjelp fra Johnny Augland fra Good Time Charlie, og et enormt tett band resulterte det i en eksplosjon av en plate som Busk etter min mening ennå ikke har toppet.

Soundet er autentisk, type analog og varm lyd, spillegleden er enorm og låtutvalget er svært variert. Busk cruiser fra svingende jumpblues, til lekne New Orleans-rytmer, til Texas-blues og slow-blues numre som tar pusten fra deg. Han synger som besatt, og selv om han jo ikke er noen stor sanger teknisk, så er innlevelsen til å ta og føle på hele veien. Gitarspillet er et kapittel for seg – både lekent, utfordrende og støpt i tradisjoner. Ikke noe norsk band har svingt hardere enn True Believers på denne tiden – Martin Windstad er motoren på trommer og Rune Endals sparsomme bass spiller alle de riktige tonene. Og for et funn Arne Rasmussen var (og er) på munnspill. Det hele toppes med Auglands piano på noen spor.

Så hvis man har noe som helst til overs for blues og ikke eier dette albumet, så er det bare å kjøpe. Men hva med oss som har originalen og er nysgjerrig på de nye låtene? Vel, det begynner lovende med Must Be Jelly, en svingende sak som kunne sklidd rett inn på originalen. Kompet danser, munnspillet rauter og Busk synger på sin sedvanlige sløye måte. Men jeg må si at man begår et stilbrudd med lyden – her har man enten forsøkt å oppdatere lyden til å bli mer ren eller så har noe gått "galt" i mastringen. Kort sagt, lyden på originalen er mye tøffere. Busks gitarsolo er heller ikke helt av samme kaliber som før – kanskje litt rusten etter avbrekket fra bluesen?

Howlin Wolf tributen Dreamin' About The Wolf er grei, men ikke essensiell. Det samme synes jeg egentlig også om New Orleans inspirerte In The Alley og instrumentalen The Second Coming. Både Busks gitarspill og egentlig hele bandet høres ut som det mangler litt retning. Det smerter meg å si det, men toppformen sitter ikke helt ennå når man sammenligner med originalplata.

Men dårlig er dette på ingen måte, og jeg har stor tro på at bandet kommer til å spille seg varme på norske scener i løpet av sommeren, og at det fortsatt er en begivenhet å se bandet live. Men på plate mangler fandenivoldskheten som spruter fra spor som for eksempel tittellåta og Use What You Got. Originalen hadde fortsatt fått full pott, men en litt skuffende samling nye låter trekker ned. Kanskje veien videre bør gå til Kid Andersens Greaseland Studio for en ny plate? Det hadde vært noe å glede seg til.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Synes vel ikke det var så...
26.11.14 - 10:37

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day