cover

Those Who Tell The Truth Shall Die, Those Who Tell The Truth Shall Live Forever

Explosions in the Sky

CD (2001) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Thin Red Line

Da er det kanskje best å snakke sant om disse storslagne texanerne.

Det er en profetisk stemning over omslaget på Those Who Tell The Truth Shall Die, Those Who Tell The Truth Shall Live Forever. Et fly svever over himmelen og kaster lys ned mot en svevende engel, mens teksten "This plane will crash tomorrow" slår mot oss inne i coveret. Med bandnavnet Explosions in the Sky er silhuettene av tvillingtårnene på Manhattan det eneste som mangler for å gjøre bildet komplett. Og sannelig er det deler av sammenraste tårn over innholdet her også.

Texas-kvartetten debuterte i 2000 med How Strange, Innocence, som kun ble trykket i 300 eks. Those Who Tell The Truth... er heldigvis tatt hånd om av solide Temporary Residence (Cerberus Shoal, Howard Hello, Rumah Sakit, Halifax Pier) og bør være fullt mulig å anskaffe via din favorittsjappe. Det er den verd, for dette har blitt en majestetisk, vakker og voldsom plate.

Explosions in the Sky spiller storslagen og energisk instrumental-rock, med musikalske bånd til både Mogwai og Godspeed You Black Emperor! I motsetning til disse bandenes lefling med større lydbilder, holder Explosions seg til et mer rocka uttrykk, kun ved hjelp av gitar, trommer og bass. Den rullende gitarlyden, marsjerende trommene, dramatiske oppbygningen og voldsomme, lange crescendoer har de til felles. Samt evnen til å skape truende stemninger i det vakre, og vise skjønnhet i det brutale.

Når bandet gir fullt øs er det ikke vanskelig å la seg rive med inn i stormkastene. Det viktigste med denne type musikk er like gjerne at partiene i mellom også fungerer. Explosions har oppnådd en godt fungerende balanse, der dvelende partier funker som mer enn bare pusterom før helvetes porter skal åpne seg. Cinematisk og episk er flotte ord som kan dekke denne delen av deres spekter. Men også texanerne blir noe forutsigbare, i hvert fall hvis man kjenner litt til uttrykket fra før. Vi aner stort sett hva som skal skje til enhver tid, og bandet hadde ikke tapt på en mer spennende instrumentbruk eller oppbygging, om bare i små doser.

Platen er delt i to deler kalt Die og Live Forever med tre spor i hver bolk. Et nøkkelspor i mine ører er åpningen av Live Forever - Have You Passed Through the Night - som inneholder opptak fra Terence Malicks klassiker (han lager bare klassikere) Thin Red Line. Den resignerte voice-over stemmen stiller essensielle spørsmål om krig og ondskap mens Explosions forsiktig plukker på gitarene i bakgrunnen, før de lar krigstrommene rulle:

This great evil.
Where's it come from?
How'd it steal into the world?
What seed, what root did it grow from?
Who's doin' this?
Who's killed us?
Robbin' us of life and light.
Mockin' us with the sight of what we might have known.
Does our ruin benefit the earth?
Does it help the grass to grow, the sun to shine?
Is this darkness in you, too?
Have you passed through this night?

Det er slike spørsmål og tanker jeg tror Explosions in the Sky ønsker å fremkalle med sin musikk. Those Who Tell The Truth... kan brukes som et lydspor til bildene av rasende skyskrapere. Det blir et fryktinngytende vakkert skue, som nesten gjør det mulig å høre de lydløse stemmene deres, der oppe i det fatale flyet.

comments powered by Disqus

 



magnus
2002-10-10hva

Jeg finner det kritikkverdig at man drar inn 11/9 i en anmeldelse av explosions in the sky.

Bjørn H.
2002-10-10Eksplosjoner i skyene

Det har allerede vekket harme blant flere lesere at jeg dro inn 11/9 i omtalen av Explosions in the Sky. Det har jeg forståelse for, og hvis det virket støtende eller sårende på noen så beklager jeg det.

Meningsløst eller ikke, grunnen til at jeg tok denne vinklingen er ikke at bandet på noen måte forsøkte å utnytte hendelsen eller ønsker å knytte seg opp til den, da platen ble gitt ut like før 11/9. Det var da også noe av grunnen til at jeg valgte å spinne på dette i omtalen. Bandnavnet, bildene og teksten "this plane will crash tomorrow" fikk meg derfor til å bruke ordet "profetisk", og lage 11/9 som en slags tynn, rød tråd i omtalen.

At det egner seg å høre på EitS til bildene av rasende skyskrapere var mest ment som et bilde på at musikken deres både er skjør og mektig, men det kunne sikkert vært skrevet på en mer presis måte.

magnus
2002-10-10bjørn h

Jeg kan ikke fatte at du faktisk prøver å forsvare/forklare. Det gir ingen mening å trekke inn hendelsene 9/11. Uansett hvordan du vinkler det. Jeg synes du bør fjerne anmeldelsen og erstatte den med en ny.

PS: Er ikke en anmeldelse av denne plata litt i seneste laget?

red
2002-10-11Vedr. Explosions In The Sky

Redaksjonell kommentar til Bjørn Hammershaugs anmeldelse av Explosions In The Sky - Those Who Tell the Truth...:

For å ta de siste innvendingene først: groove.no har ikke som primært mål å være absolutt dagsaktuelle. Dersom man likevel ønsker å lete etter et alibi for å publisere denne anmeldelsen akkurat nå, et år etter utgivelsen, skulle bandets nært forestående konsert i Oslo 11/10-2002 være en god nok grunn for å plassere produktet på forsiden.

Dernest; i dette tilfellet vil det ikke være aktuelt å trekke teksten på grunnlag av den innkomne kritikken - med mindre skribenten selv ønsker det. Anmeldelsen imøtekommer problemfritt de interne krav vi har til publiserte tekster da den er informativ både med henblikk på bandet og dets besetning, samt deres musikalske kvaliteter og genrerelasjoner. At den samtidig setter den aktuelle utgivelsen i et større perspektiv er ikke unaturlig i seg - i dette tilfellet er det nesten påkrevet i forbindelse med alt arbeidet som ble lagt ned i USA rundt det å fortie og benekte albumets "profetiske" undertoner i månedene etter 11. september 2001. Både redaksjon og skribent er naturligvis klar over at albumets relasjon til 11. september helt og holdent er utilsiktet og basert på tilfeldigheter. Explosions' album, navn, tekster og musikalske konsept bærer dog i seg elementer og spørsmålsstillinger som viser relativt unike paralleller til avisoverskrifter, nyhetsreportasjer og debatter verden over som fulgte i kjølvannet av tragedien med Twin Towers. I seg har det gitt verket en utilsiktet aktualitet som det er verdt å ta tak i, nettopp fordi det speiler forhold som ligger utenfor de opprinnelige intensjonene og som muligens kan trekke albumet inn i en større sammenheng for lytterne. Og med det gis også anmeldelsen mening.

Those Who Tell the Truth... er ikke et konfidensielt dokument i et FBI-hvelv, det er et kommersielt produkt. Å fortie assosiasjonene mellom denne utgivelsen og 11. september 2001 - enten det er fordi bandet selv, de amerikanske myndighetene, verdensopinionen eller indignerte lesere i Norge ønsker å tone det ned - er på et mikroplan noe så udemokratisk som sensur. En sensur som i samme instans ville forhindre leserne av groove.no i å si deres mening om både utgivelsen og anmeldelsen. Er det det vi ønsker?

Johannes
2002-10-11Magnus

Hva er det som er agendaen din? Snakker du direkte på vegne av Explosions, eller er du harmdirrende kun på egne vegne? Etter min mening må det være lovlig for ethvert menneske å assosiere en hvilken som helst plate med en hvilken som helst hendelse uten at andre skal slenge rundt seg med sure oppstøt av den grunn. Kritikken din, Magnus, av anmeldelsen gir heller ingen mening. Hvorfor er det så himla galt å visualisere eller asossiere musikk med bilder som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til selve utgivelsen eller de involverte menneskene rundt utgivelsen? Hvis du kun evner å se for deg bandmedlemmene i studio under innspillingen av platen når du hører på Those Who Tell the Truth.... synes jeg du har et trist sjeleliv.

Og, vi bør vel strengt tatt være glade for at Explosions får omtale i det hele tatt, uansett om det er sent eller ikke.

Og, mener du 9/11 eller 11/9? Hva skjedde 9/11?

willis
2002-10-14nå skal det sies...

... at Explosions selv ikke var så fornøyd med denne vinklingen. Temaet kom opp i en konversasjon med de etter deres fantastiske konsert på SoWhat fredag, og jeg tror deres trommis nøyaktige ordvalg var "thats too much responsibility, we're just in it for the music". Tolkes fritt.
Forøvrig, Johannes: om du ikke har fått det med deg, er det vanlig praksis i feks USA å sette måneden før dagsdatoen. Altså 9/11. Men nok om det.

Johannes
2002-10-149/11 vs 11/9

Joda, jeg er klar over den amerikanske måten å skrive datoer på. Det var egentlig ment som et bittelite spark til Magnus som benytter seg av både 9/11 og 11/9 i sine innlegg.
Kanskje ikke så veldig konstruktivt av meg å slenge inn dette i debatten, men det var fryktelig vanskelig å dy meg fra det.

Ellers: bra konsert, men alt for mange i publikum som tydeligvis var der av alle andre grunner enn å se bandet. Rimelig høyt støynivå på pratingen blant publikum.

Carl Kristian Johansen
2002-10-15nå skal det sies...II

Et av bandmedlemmene i Explotions in the Sky kom med med en interessant detalj, i etterkant av konserten på So What; skiva ble sluppet i Canada 10/9.

This Plane Will Crash Tomorrow, anyone?

magnus
2002-10-15johannes

jeg skjønner godt at du ikke kunne dy deg. det var rimelig idiotisk å mikse om litt, og jeg er sikker på at du ikke hadde den fjerneste anelse om hva jeg mente.

Stefan L.
2002-10-15Kom ned på jorda, Magnus

Jeg er av den oppaftning at en hver metafor som kan beskrive en plate har sin fulle rett. Når de tilfeldigvis treffer så til de grader med "This plane..." ville det nesten ha vært på kanten _dårlig_ av journalisten å ikke trekke det inn. Hvis man leser anmeldelsen uten skylappene er ikke 11. september-metaforen forstyrrende (for meg) i det hele tatt. Man (jeg) skjønner godt hvor anmelderen vil, og det er således vanskelig (for meg) å se på kritikken fra Magnus som noe annet enn et besteborgerlig forsøk på å være moralpoliti... Det vil være et større overgrep mot (musikk)journalistikken hvis man ikke skal få lov å assosiere fritt enn det Bjørn H. har gjort i denne omgangen. Om Explosions in the Sky liker vinklingen er egentlig HELT irrelevant siden det må være journalistenes jobb å sette ord på musikken deres. Det er vanskelig å forestille seg en "anmelder-skole" som ikke tar i bruk metaforer som også inkluderer menneskelig lidelse, urettferdighet eller moralsk fordervelse, nettopp fordi alle disse ingrediensene er viktig for musikkens eksistens og utvikling.

Jeg mener altså både at anmeldelsen bør stå som den er, og i tillegg at den danner et bilde av platen som kan fortolkes. Hvis magnus ønsker å få fjernet 11. sept fra dagsordenen, foreslår jeg at han starter i Akersgata...

Anders
2003-05-19those who tell the truth...

Kom akkurat over denne anmeldelsen og må si at den påfølgende debatten er en fullstendig avsporing i forhold til hva dette egentlig dreier seg om. Explosions in the sky lager musikk, fantastisk musikk, intet mer, og alle koblinger til 9/11 er ytterst uheldige.

Those who tell... er en helt vidunderlig plate, en snau time med salig støy. Skjørt og vakkert, hardt og brutalt. Dette er er et band som absolutt fortjener større oppmerksomhet. Neste plate kommer visstnok i november, så det er bare å glede seg.

eirik
2003-08-18sent ute, men dog

Anmelderen må da få assosiere musikken med hva han enn vil, og jeg forstår han svært godt i denne saken. Musikken er så vakker og så skjør at det er sånn jeg kunne likt å hørt akompagnert med fallende tårn, krasjende fly, eller for den saks skyld scenen i fight club hvor det går opp for hovedpersonen at det har rablet for han.

og.. jeg er svært enig i Stefan L. 'Jeg er av den oppfatning at en hver metafor som kan beskrive en plate har sin fulle rett.'
antagelig noe av det lureste som er skrevet her siden anmeldelsen.

Dynamitt Harry
2003-11-04Ny plate ute i dag.

Explosions in the sky har utgitt en ny plate i dag. Har hatt den en stund og må si at den faktisk er bedre enn "those who tell the truth..." Den nye skiva heter "the earth is not a cold dead place" og den er mer dynamisk og dvelende enn den forrige, låtene er mindre preget av bruk av fuzz-pedaler, men bevarer samtidig det eksplosive elementet. Platens høydepunkt må være "the only moment we were alone" som avsluttes med explosions in the sky på sitt mest brutale og nådeløse. Håper det kommer en anmeldelse snart.

Bjørn (red)
2003-11-04EitS

Hei Dynamitt-Harry,
omtale kommer her på groove.no om ikke altfor lenge!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo