cover

Presents a Concert Behind Prison Walls

Johnny Cash

CD (2003) - Eagle / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Blues / Voksenrock / Country & western

Spor:
Folsom Prison Blues
Sunday Morning Coming Down
Jacob Green
Comedy Routine
Desperado
You're No Good
Rolling In My Sweet Baby's Arms
That Honeymoon Feeling
Shuckin' The Corn
Half As Much
Love Has No Pride
Silver Threads And Golden Needles
Hey Porter
Wreck Of The Old Ninety Seven
Orange Blossom Special
A Boy Named Sue

Referanser:
Linda Ronstadt
Roy Clark

Vis flere data

Se også:
Man In Black - The Very Best of Johnny Cash - Johnny Cash (2001)
Songs of Our Soil - Johnny Cash (1959)
Sings the Ballads of the True West - Johnny Cash (1965)
At Folsom Prison - Johnny Cash (1968)
Silver - Johnny Cash (1979)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Respekt for Johnny!

Your Cash Ain't Nothin' But Trash heter en låt. Noen burde synge den høyt for noen i Eagle Records.

Nå veit jeg ikke om denne utgivelsen ble planlagt før eller etter at Johnny Cash døde (høsten 2003), men den stinker uansett. Dette liveopptaket er fra et show i et Nashville-fengsel i 1976. Selv om det kun er Johnny Cash sitt navn på coveret får man her høre Cash, Linda Ronstadt, Roy Clark og komikeren Foster Brooks. Med andre ord er ikke dette en rein Cash-utgivelse, selv om plateselskapet (Eagle) ønsker å gi inntrykk av det. En måte å selge noe gammal skit til hungrige fans etter et dødsfall? Kanskje! Uansett er ikke dette en verdig måte å tjene penger på en legende.

For å ha sagt det med en gang: Problemet er ikke Cash-låtene, men at de utgjør under halvparten av innholdet. Dette burde man avklart på coveret, selv om showet i sin tid kanskje var lansert som en Johnny Cash-happening. Det er noe med uærligheta rundt det å presentere dette som et nærmest selvstendig Cash-produkt som bringer fram sinnet i meg.

La meg ta skiva artist for artist:

Roy Clark: Clark er en countryveteran, men framstår som en del mer ordinær og mainstream enn Cash. På denne skiva får man to låter, uten at noen av dem utmerker seg spesielt. De er fulle av humør og strengeplukking, men ender opp som lettvektere.

Linda Ronstadt: Denne sangerinnen var betydelig mer populær på 70-tallet enn hun er i dag. Derfor var hun nok et fint trekkplaster til denne forestillingen. Hele fire låter blir servert Hennes tolkninger av Desperado og You're No Good er glatte, slappe og kjipe. Den første hører jeg heller med Eagles eller Ulf Lundell, den andre med Swinging Blue Jeans eller Van Halen. Linda Ronstadt er direkte kjedelig i forhold. De to andre låtene er søvndyssende streite de også.

Foster Brooks: Lavmålet er likevel komikeren Foster Brooks, som desverre får slippe til to ganger. Hans pinlige monolog senker kvaliteten på skiva. Dette er humor av den typen som får Arve Opsahl til å virke som et geni. Alkisvitser og snøvling, krydret med opplagtheter kiler ikke lattermusklene mine. Han er altfor langdryg og ikke minst lite slagferdig. I tillegg synger han ei sviske jeg gjerne skulle klart meg uten. Huff!

Johnny Cash: Dette er den eneste grunnen til å kjøpe skiva, men egentlig burde du velge et annet liveopptak, hvor du kan få mengder av låter, i stedet for kun sju spor. Her drar han greit gjennom klassikerne Folsom Prison Blues, Wreck of the Old Ninety Seven, Orange Blossom Special, A Boy Named Sue og noen til. selv om disse er grunnen til at utgivelsen får såpass høy score som den gjør, er ikke dette verdens spenstigste innspillinger.

Det finnes mange flotte Cash-skiver. Gamle juveler, de tøffe Rick Rubin-produksjonene, fyldige samlere og underholdende liveskiver. Dette er ingen av delene. Du trenger ærlig talt ikke denne skiva i det hele tatt. Trenger du en introduksjon til mannen i svart, kan trilogien God, Love og Murder anbefales. Der har Cash tematisk satt sammen låter han selv har satt pris på. A Concert Behind Prison Walls er forhåpentligvis en av få søpleutgivelser man vil se utgitt i denne artistens navn i nærmeste framtid. Det kan nok ha fungert som TV-show, men ikke like godt som rein lytteopplevelse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Andrew Bird - Noble Beast

(Bella Union)

Så fabelaktig kan popmusikk vere. Om ein slepp til ein Bird med riktige idear, fager røyst og nystemt fiolin.

Flere:

Joe Henry - Tiny Voices
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That