cover

Sujinho

Jackson Conti

CD (2008) - Kindred Spirits

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
World / Fusion / Tropicalia

Spor:
Mamaoism
Barumba
Anna de Amsterdam Interlude
Praca Da Republica
Papaya
Brasilian Sugar
Sao Paulo Nights
Xibaba
Upa Neguinho
Casa Forte
Amazon Scroll
Berimbau
Anna De Amsterdam Reprise
Waiting on the Corner
Tijuca Man
Nao Tem Nada Nao
Sunset At Sujinho
Segura Esta Onda

Referanser:
Azymuth
Luíz Eça
Marcos Valle
Yesterday's New Quintet
George Duke
Dom Um Romao
Chico Buarque
João Donato
Airto Moreira

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Madlib i Brasil

Solen skinner over innspillingsstudio da Madlib reiser til Brasil for å spille jazz med en av nasjonens fremste artister.

At Madlib er glad i det absurde, utilgjengelige og innovative er det vel få som betviler i disse dager. Bare i løpet av 2008 har mannen presset ut nærmere 10 plater under ulike pseudonymer. Enten som produsent for andre, eller på egenhånd som Beat Konducta. Standarden er alltid overraskende høy, og det er vanskelig å ikke se for seg en virkelig musikalsk auteur i fri utfoldelse.

I hvert fall etter å ha lyttet til Sujinho, som er atter et sideprosjekt fra Madlib, ved siden av Quasimoto, Jaylib, Madvillian osv. Men dette prosjektet er ganske langt til siden for de sløve men perfeksjonerte hiphop beatsene Madlib vanligvis leverer. Det heller mer mot Shades of Blue utgivelsen fra 2002, hvor produsenten fikk gå berserk i Blue Note sine arkiver. Mest nærliggende referanse er nok allikevel de etterlengtede platene til Yesterdays New Quintet.

Bakgrunnen for tilblivelsen av denne platen er naturligvis at Madlib elsker brasiliansk musikk. Og da spesielt en gruppe kalt Azymuth, hvor andre del av dette samarbeidsprosjektet stammer fra fra: Ivan 'Mamão' Conti. Conti er en av Brasils fremste trommeslagere, og har en status og stjerne i hjemlandet som gjør han verdig oppmerksomhet langt utenfor landegrensene. Det samme med Azymuth.

De to artistene møttes først i 2002 etter at Stones Throw-mentor Peanut Butter Wolf introduserte dem for hverandre. Madlib var åpenlyst en ivrig fan, og gikk umiddelbart igang med å lage en remixplate av sine Azymuth-favoritter. Da den var ferdig sendte han den like godt sørover som en honnør, og mottok stor begeistring tilbake. Tiden lot allikevel vente på seg før de to omsider fikk overskudd nok til å treffes igjen for å spille inn en plate sammen, men da det først hendte var det med så stor iver og likesinnet respekt at resultatet har blitt himmelsk.

Til deres neste møte hadde Madlib like godt lært seg å spille en rekke av Azymuth materiale utenat. Og det overbeviste Conti om at tiden var moden for å spille inn eget materiale sammen, resultatet kan du høre på Sujinho. Her forener to artister med svært ulike uttrykk seg for å spille ut sin forkjærlighet til musikken og utnytte de kreativite mulighetene i jazzen.

Sujinho er en slik plate som ikke dukker opp på ethvert gatehjørne. Snarere tvert imot. Den har blitt til over gjennom en lengre tankeprosess fra to svært ivrige og musikalske sjeler. Låtmaterialet låter derfor også unektelig live, og understrekes ved Madlibs særegne metoder for sammelapping av platen gjennom tradisjonelle skits.

Men der de vanlige oppholdene mellom låtene vanligvis fylles av absurde lydsnutter fra tv-serier, blaxploitation filmer o.l. har han denne gangen valgt å veve inn opptak fra samtalene de to musikerne hadde under innspillingen. Liksom for å understreke varmen som oppsto under dette prosjektet ytterligere.

For når fusjonen mellom nord og sør bunner ut i Sunset at Sujinho, og en sjelden kvinnevokal får være del av rytmikken under innspillingen, er det som om solen skinner en siste gang igjennom innspillingsstudio og ut til lytteren.

Dette er muligens jazz for viderekomne, jazz for nybegynnere eller jazz for folk som ikke aner hva jazz er for noe.

Det viktigste er at det er en fantastisk plate, atter en gang signert Otis Jackson Jr.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Retro

(London Records 90 Ltd.)

Når New Order ser seg 20 år tilbake trengs det fire CDer for å oppsummere, eller gjør det egentlig det?

Flere:

Kollwitz - Like Iron I Rust
The Low Frequency in Stereo - Futuro