cover

Change

Sugababes

CD (2007) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
R'n'B / Dance / Soul

Spor:
About You Now
Never Gonna Dance Again
Denial
My Love is Pink
Change
Back When
Surprise
Back Down
Mended by You
Open the Door
Undignified

Referanser:
Mutya Buena
TLC
Robyn
Siobhan Donaghy
Destiny's Child

Vis flere data

Se også:
Angels With Dirty Faces - Sugababes (2002)
Three - Sugababes (2003)
Catfights and Spotlights - Sugababes (2008)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Slutt på dansen?

På sitt femte forsøk leverer Sugababes et jevnt over kjedelig album. Dessverre.

I'm never gonna dance again
guilty feet have got no rhythm


Dette sang George Michael i 1984. This is Not Real Love, synger han tjuetre år senere. Denne gangen har han lurt med seg en ung jente som nettopp har sluttet i bandet sitt for å stå på egne ben. Navnet hennes er Mutya Buena, og gruppa hun har forlatt heter Sugababes.

I'm never gonna dance again,
I lost my rhythm when you said it's over


Dette synger Sugababes senere samme år. Mutya er nå byttet ut med den langt kjedeligere Amelle Berrabah. Om denne låta er ment som et lite fnis rettet mot Mutya, og hennes merkelige valg av duettpartner, er nok langt mindre sannsynlig enn jeg skulle ønske. Noe som derimot er fjernet fra enhver tvil, er at jeg aldri, aldri skal danse til sistnevnte låt.

Kanskje var det naivt av meg, men i forkant av dette albumet gikk jeg å trodde at nå, nå skulle endelig Sugababes gi ut den plata jeg alltid har tenkt at de har i seg. De har jo vært inne på det så mange ganger før, så nå måtte vel den perfekte poputgivelsen komme? Deres forrige album Taller In More Ways gjorde jo også sitt i å oppmuntre min idé om at de var på sporet av å virkelig treffe.

Nå sitter jeg og hører på deres femte utgivelse, og er litt bitter for at jeg for kort tid siden kalte Sugababes "nåtidens kuleste jentegruppe". Ikke bitter fordi jeg har så stor tro på at Spice Girls kommer til å gjøre seg mer fortjent til denne tittelen med sitt comeback. Ikke fordi jeg føler jeg har driti meg ut ved å si det heller. Jeg hadde bare skikkelig lyst til at dette skulle være kult. Det er det dessverre ikke.

Kanskje var det den halvlovende hiten About You Now som lurte meg, eller kanskje var det Mutyas svake soloalbum som fikk meg til å tenke at Sugababes ville være kulere uten henne. (Det siste var vel egentlig en tynn snor å henge håpet i, siden Mutya fortsatt står som den klart tøffeste sukkerjenta)

På Denial glemmer de seg, og faller i noen sekunder ut av det som ser ut til å være albumets gjennomgående tema: glatt mid-tempo snorkepop. Uheldigvis husker de å hente seg inn igjen på refrenget. Jeg har en venninne som skal ha 90-tallsfest til helga, og med My Love is Pink har Sugababes laget sitt bidrag til den kveldens soundtrack. Back Down er litt kul, men ikke kul nok til at jeg klarer å overse den flaue teksten om hvordan de foretrekker mennene sine. Jeg kunne fortsatt å nevne slike småting om flere av låtene, men det føles mer fornuftig å bruke tiden på andre ting.

Jeg prøvde å høre på dette albumet når jeg jogget, men det ble liksom til at jeg bare dasset bortover i en slags mellomting mellom urytmisk kappgang og løping. For å prøve å holde tempoet oppe prøvde jeg å nynne en liten trall inni meg om og om igjen, og jogge til det i stedet: "Mid-tempo jentepop tar död på mig, mid-tempo jentepop tar död på mig!"

Det hele forblir ganske anonymt, og det er kanskje ikke så rart, når Sugababes sørger for å bytte ut medlemmer så fort vi blir litt kjent med dem. Om man skal prøve å finne noe positivt ved Change, kan man kanskje si at den står som et bevis på at Sugababes ikke funker som et fabrikkert produkt, og at medlemmene faktisk gjør en forskjell. Man kunne også sagt at den stilte Mutya i et positivt lys, hadde det ikke vært for hennes svake solodebut tidligere i år. Det er usikkert hvorvidt det foregår en battle mellom Sugababes og Mutya, men det er i så fall en battle som per i dag står uten vinnere.

Selv om Sugababes alltid har vært litt ujevne, har de også alltid klart å holde på oppmerksomheten min med superfengende enkeltlåter. Dessverre er disse fraværende denne gangen, og dermed mister de også meg. Denne gangen er de ganske jevne faktisk. Jevnt velprodusert, flinkt og kjedelig. Når jeg hører gjennom de eldre albumene deres, blir jeg jo oppmerksom på at jeg har tolerert en og annen slapp låt fra de før. Jeg blir derfor litt usikker på om det er Sugababes som har blitt for gamle og kjedelige, eller om det er jeg som fortjener disse adjektivene. Men siden jeg fortsatt kan hoppe rundt på jenterommet til Angels With Dirty Faces, velger jeg å tro at det er Sugababes som har forandret seg, ikke jeg. Noe må det jo ligge bak albumtittelen.

Én nevneverdig positiv overraskelse fikk jeg da jeg hørte på denne plata. Det var at nyinnspillingen av Walk This Way som de lagde sammen med Girls Aloud tidligere i år, viste seg å ikke være med på plata. Puh.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo