cover

Corporate Rock

Honcho

CD (2002) - Water Dragon Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Metal / Bluesrock

Spor:
Grebo Mentor
In the Woods
Frontside Disaster
Peyote
Industrial Lane
Loco Steam
Dark Tunnel of Love
Hide Behind
Hypnopilot
Messy Ferguson
Snake Eyes

Referanser:
Monster Magnet
Led Zeppelin
Black Sabbath
Kyuss
We
Pawnshop
Dozer
Fu Manchu

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Debuterer på høyt nivå.

Tung og vuggende kraftstoner. Imponerende debutalbum.

Det vrimler av sterke norske tungrockplater om dagen, og Corporate Rock fra Oslobandet Honcho er intet unntak. Dette er guttas første langspillplate, utgitt på franske Water Dragon Records. Etter å ha bygd opp et solid liverennomé, en ettertraktet EP (Evil Woman), samt deltakelse på flere samleplater, var det endelig på tide å gi ut debuten. 11 tunge, vuggende låter ble det plass til på Corporate Rock, og selv om skiva mangler den store killer-låta, er det jevnt høyt nivå tvers igjennom. Og plata vokser merkbart etter flere gjennomlyttinger.

Åpningslåta Grebo Mentor er en tung, seig affære, med et snev av blues over seg. Den starter dypt nede i magen med bass og trommer, før gitarene og vokalen sparker til. Trond Skog har en stemme som skapt for bandets sound, akkurat passe mengde testosteron, men på ingen måte monoton og kjedelig. Fikk meg til å tenke på Dave Wyndorf i Monster Magnet, med samme tonefall og trøkk.

In the Woods fortsetter i samme spor, like tung og vuggende. Gutta er meget gode til å spille, og har helt tydelig holdt sammen en stund, selv om deres opprinnelige gitarist Mathias Ingvarsson har reist hjem til Sverige. Kompet er blytungt, ettersom man like godt hentet inn to gitarister for å erstatte herr Ingvarsson, og den brede sounden gir lytteren en følelse av rom og frihet. Dette er virkelig bra.

Med Frontside Disaster begynner vi å merke en viss monotoni. Låta ligger i samme giret som de foregående, og det blir litt kjedelig. Det er en bra låt, og et ganske kult instrumentalt midtparti berger mye av inntrykket. Men nå trenger vi et spark i baken, og det får vi på Peyote. Tempoet skrus merkbart opp, mens lengden på låta halveres. Honcho mestrer taktomslaget minst like bra som Eric Heiden i sine glansdager, og det er en forrykende låt.

Den gode, gamle Industrial Lane følger deretter, dette er også en seig og ganske bluesaktig affære. Helt grei, ørlite svakere enn de foregående. Loco Steam har endel klassiske stonerelementer i seg, blant annet tromming på bjeller, før den går over i tung blues. Det er ingen tvil om at gutta har hørt mye på både Led Zeppelin og Black Sabbath. Også Dark Tunnel of Love begynner som et out-take fra tidllig syttitall. Det låter fett og rølpete, og er en av skivas beste. Dette er forøvrig platas lengste låt med sine 5 minutter og 19 sekunder.

På neste låt Hide Behind, er det litt kjappere tempo, litt mer psykedelia. Her minner Honcho mer om sine kolleger i We og El Caco, dette er ørkeninspirert ala Kyuss og tildels gammel Fu Manchu. Det fungerer greit, men ikke mer. På Hypnopilot er det mer up-tempo psykedelia, fortsatt med tydelig bluesinspirasjon. Her høres det mye bedre ut, det er mer særpreg over denne låta. En nytelse på under tre minutter.

Nest sist på plata finner vi Messy Ferguson, og vi er tilbake i det flate, åpne bondelandet. En suggestiv reise for å finne seg selv, tung og monoton (på en bra måte). Tilslutt Snake Eyes, og Honcho prøver seg endelig på skikkelig kraft-stoner. Definitivt et av platas beste øyeblikk, det funker som bare det. Jeg synes det minner om Pawnshop fra Stavanger og svenske Dozer, to av de beste kraft-stoner bandene som holder på i dag, og det gir forhåpentligvis mersmak slik at det blir flere slike låter neste gang.

Etter Snake Eyes får vi like godt et bonusspor, en tøff og verdig instrumental avrunding på en veldig god debutplate. Med Corporate Rock er det ingen tvil om at Honcho leverer varene, det gror fantastisk godt i norsk rock om dagen. Litt mer blues enn We, litt seigere enn El Caco og Pawnshop, men utvilsomt hard rock av beste sort. Så får vi bare følge med om de lever opp til sitt motto:
Does it deeper...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

(Luaka Bop / V2)

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere:

The Clientele - Strange Geometry
Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus