cover

Summer Sun

Yo La Tengo

CD (2003) - Matador / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Drømmepop

Spor:
Beach Party Tonight
Little Eyes
Nothing But You and Me
Season of the Shark
Today Is the Day
Tiny Birds
How to Make a Baby Elephant Float
Georgia Vs. Yo La Tengo
Don't Have to Be So Sad
Winter A-Go-Go
Moonrock Mambo
Let's Be Still
Take Care

Referanser:
The Velvet Underground
Brian Eno
Brian Wilson
Sonic Youth

Vis flere data

Se også:
And Then Nothing Turned Itself Inside-Out - Yo La Tengo (2000)
Prisoners of Love: A Smattering of Scintillating Senescent Songs 1985-2003 - Yo La Tengo (2005)
I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass - Yo La Tengo (2006)
I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass - Yo La Tengo (2006)
Popular Songs - Yo La Tengo (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mykere enn Lambi

Fremdeles som et Velvet Underground i fusjonsforhandlinger med Lambchop

Noen av de fineste sangene jeg vet om er med Yo La Tengo.

New York-trioen følger opp den tidvis geniale eklektismen på "And then everything turned itself inside-out" med den mykere "Summer sun". Den aller hyggeligeste og minst fengende platetittelen i hele karrieren. Sannsynligvis den mest treffende.

De er fremdeles som et Velvet Underground i fusjonsforhandlinger med Lambchop. Sonic Youth har de tydeligvis brutt alle forhandlinger med; de nydelige veggene av gitarstøy er helt borte. Slik som "And then everything..." antydet det i 2000.

Tilbake står et lydteppe mykere enn Lambi, med melodilinjer som Brian Wilson har glemt igjen på roterommet. Arrangementene har de tatt med seg fra tidligere i karrieren, men det er her det skurrer. For tyst! Det er akkurat som om .. Nei... Jo! Det er akkurat som om det er.. som det er... finpusset og beregnende.

Ja, jeg sa det høyt. Yo La Tengos sommersoling framstår som polert, lettere resignert og noen ganger relativt konstruert. Fusion-tøyset "Georgia vs. Yo La Tengo" og den behagelige, men evigvarende "Let's be still" er i alle fall spor som ikke gjør annet enn å dra ut "Summer Sun" i 17 minutter for mye. Andre steder er det liksom som om formelen fra "And then everything turned itself inside-out" stopper låtene helt fra å utvikle seg til noe annet enn fyllmasse. Og da mener jeg ikke fyllmasse av marsipantwist-kvaliteter, slik de har levert tidligere. Nei, her snakker vi mer klisne kokos-twist låter.

Mens andre spor, for eksempel "Today is the day", "Little eyes", "Season of the shark" og "Take care" er lavmælte melodiperler som bare gjør meg utrolig lykkelig. Slik som Yo La Tengo noen ganger gjør.

Yo La Tengo leverer ikke noen gjennomført dårlig plate. Jevnt over er det bare gjennomført, og det er ikke opp til et hvert band å levere så bra, og bare være på sitt jevne. "Summer sun" formelig oser av tøymykner og varm asfalt. Den føles som en gryende junimorgen, en morgen på taket med beina dinglende som en annen Daniel Duppsko. Morgentrafikken durer forbi 14 etasjer lenger nede, og kanskje blåser det inn fra havet i vest. Det er en sånn plate man kan drikke nitten liter kaffe til i sommervarmen, bare fordi man har ferie. Det er først når den store koffeinskjelven kommer, litt senere, at man innser at "Summer sun" kanskje ikke er helt på høyde med det Yo La Tengo har levert tidligere.

Men da er det så fint å være i sola, at man lar den tanken ligge. I så måte var det vel lite taktisk å gi ut "Summer sun" tidlig i april.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo