cover

Travellers in Space and Time

Apples In Stereo

CD (2010) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Psykedelia / Alternativ / Drømmepop / Indierock

Spor:
The Code
Dream About The Future
Hey Elevator
Strange Solar System
Dance Floor
U.
No One In The World
Dignified Dignitary
No Vacation
Told You Once
It's All Right
Next Year At About The Same Time
Floating In Space
Nobody But You
Wings Away
Time Pilot

Referanser:
The Flaming Lips
Of Montreal
Elf Power
Olivia Tremor Control
Brian Eno
David Bowie
Elton John

Vis flere data

Se også:
Velocity of Sound - Apples In Stereo (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


#1 Hits Explosion

Finnes det noe verre enn godt voksne menn som leker hitmagneter på overtid? Absolutt!

I enkelte tilfeller når et lydbilde og varemerke blir så sterkt som Elephant 6–kollektivet etter hvert ble, er det vanskelig å bryte ut av rammen for hva man kan forvente av gruppene som er tilknyttet labelet. Apples In Stereo, med kollektiv-gründer Robert Schneider i spissen er selve kroneksemplet på dette, og jeg har tatt meg selv i å bli skuffet ved nesten hver eneste første gjennomlytting av bandets plater.

Men så skjer det som oftest noe et sted på veien som gjør det hele verdt tiden, og på bandets forrige plate New Magnetic Wonder skjedde til og med nesten litt for mye. Det indikerer at The Apples In Stereo leter med lys og lykter etter sitt eget lydbilde, som i grunn kan oppsummeres med to ord: fullstendig overkill.

Og det kan jo på en måte være en fin måte å oppsummere mye av det Elephant 6 sto for også – trippa Beatlesaktig solskinnspop, med klare nikk til Electric Light Orchestra og progscena på 70-tallet. Men skal man virkelig ut å henge knagger på Elephant 6 må man forlate jordens atmosfære og ut i stratosfæren. Der lekes det psykedelisk stafett med instrumenter, tanker og følelser, ofte med en så overdreven fremtoning at musikken virker pompøs og useriøs. Sjelden har det vært mer tilfellet enn på den nye Apples-plata Travellers In Space In Time.

Platen åpner med en hel rekke hits. Etter en merkelig skrudd intro som naturligvis gir svært liten mening, bærer det i vei med skamløs discoføring. Det er som om Apples In Stereo har brutt ut gjennom lydmuren de forsøkte å kamuflere på New Magnetic Wonder og latt det stå til med monsterhits hele veien. Schneider høres bedre ut enn på lenge, og tekstene hans er kanskje banale, men de er samtidig tweepop-mesterverk på rekke og rad. Standarden og de lite flatterende AA-BB-rimene kan muligens synes på grensa til lav tallkarakter i poesiklassen, men det er før man spenner lydbildet til et skikkelig stereoanlegg. Da flyter nemlig strofene av gårde på herlig små detaljer og finesser, og på samtlige av de tre potensielle radiohitene Dream About The Future, Elevator og Dancefloors er det praktisk talt umulig å ikke la seg rive med. (sistnevnte har for øvrig også en hysterisk video.)

Heldigvis knekker dette av sånn ca. rundt midten med den herlige C.P.U. før det igjen braker løs med hva de selv definerte på samlealbumet sitt som; #1 Hits Explosion. Det kan virke som om Apples in Stereo hadde bestemt seg for å ta det siste steget ut, og slutte å leke eksperimentelle spacerockere med Flaming Lips her, og det kunne ha blitt skikkelig rått hadde standarden holdt hele veien igjennom.

Dessverre går det som det ofte går når man ønsker å lage kitch; det blir til slutt for kitchy. Og de tre siste sporene før outroen virker nesten rutinebasert når man hører albumet fra start til ende. Det er fremdeles noe lett gjenkjennelig og Apples In Stereosk over samtlig av produksjonene, men det er som om de siste ballongene er fylt med mer helium enn hva lytteren faktisk kan tåle.

Med det sagt er det herlig befriende å høre et band som i mine ører har kledd seg godt til som "indierockere" lenge, slå ut i full vigør og drive med det de virkelig elsker. Det er risikabelt, og for enkelte kan Travellers In Space and Time fort bli stående som en spøk i bandets forholdsvis kredible diskografi. Men ser man gjennom fingrene på alt det pretensiøse indiepjattet ser man at Apples med denne platen oppfyller alle punkter i ideologien de selv var med på å bygge opp, som var grunnet i bøttevis med kreativitet, uforutsigbarhet og tilslørt hit-potensiale.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo