cover

One Day EP

Jennifer Peach

CD-EP (2003)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock

Spor:
One Day
First Impression
A Better Life
As Far as I've Been Told

Referanser:
Popscore
Fenrik Lane
Askil Holm
Hayseed

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Litt laban

Nytt bekjentskap fra Florø debuterer med firespors EP.

Jennifer Peach er et nytt bekjentskap fra Florø, som tidligere spilte under navnet Laban. I 2002 anglifiserte de navnet sitt og One Day er deres første forsøk på plate. Kvintetten består av relativt unge mennesker, vokalist Ragnar Seim har en kraftig og voksen stemme, sine 18 år til tross, mens resten av bandet består av 18-20 åringer. Jennifer Peach er altså litt for gamle til å bli omtalt som wunderbarn og litt for unge/ferske til at man de har funnet noe ferdig uttrykk.

Denne firespors EPen består av trivelig og catchy poprock som ikke truer med å bryte musikalske grenser. Kanskje de har litt Goo Goo Dolls og Dave Matthews i platesamlinga, kanskje de ser opp til suksessen Askil Holm og Idol-Kurt (jeg bare elsker det navnet) har hatt den senere tid. Tittelkuttet stikker seg ut som det mest fengende på en plate jeg ikke blir helt overbevist av. Dessverre er det slik i Norge at de aller fleste som spiller i band gjerne havner i den store anonyme sekken, der det ser ut til å være vanskelig å finne veien ut. Vel, mitt første råd er at det må være mulig å strebe etter noe eget i sitt uttrykk, om man da ikke besitter helt ekstreme låtskriver-talenter. Det er ingen vits å høres ut som 400 andre band - fra Norge alene. Jeg mener ikke at alle for eksempel må synge på norsk, men det hadde ikke skadet om flere hadde gjort det. Legg for eksempel merke til at på årets by:Larm bare er et lite knippe artister som synger på sitt eget språk!

Hvorfor jeg nevner dette her? Jennifer Peach lider under noe av de samme kompleksene. Dyktig utført (jeg mener personlig at debutanter helst bør være noe skitnere enn dette, men det får nå så være), ikke rent lite catchy melodier og et vel utført produkt har de endt opp med, særlig med tanke på at det er debutanter vi har med å gjøre. Men Jennifer Peach beveger seg mot et musikalsk minefelt med sin for meg pregløse poprock, en genre i seg selv der for eksempel Kurt Nilsen kan stå som representant. Nilsen var forøvrig tiltenkt rollen som produsent for denne platen, men måtte melde avbud i siste liten da han vant Idol. Peach spiller i det minste egne låter, og jeg har ingen problemer med tanken på at dette kan være et band som en dag treffer med en låt - eller en hel plate, ikke minst på studentkroer rundt omkring. Men de bør legge bort tanken på å bli idoler litt til.

I et avisutklipp fra Firdaposten som følger med denne platen siteres det: "Det er artig at det har gått så bra for han. Vi følgjer med på karrieren hans, og kvar gong biletet hans er på førstesida av avisene, legg vi i igjen ein tiar i kiosken." Dere kan bruke pengene bedre, folkens. Denne debuten låter fint, flinkt og greit, men fortsatt med litt for mye preg av ungdomshus og kommunale støtteordninger.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo