cover

Hard Candy

Counting Crows

CD (2002) - Geffen

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Poprock

Spor:
Hard Candy
American Girls
Good Time
If I Could Give All My Love-Or-Richard Manuel Is Dead
Goodnight L.A.
Butterfly In Reverse
Miami
New Frontier
Carriage
Black And Blue
Why Should You Come When I Call?
Up All Night (Frankie Miller Goes To Hollywood)
Holiday In Spain
4 White Stallions
Got 'Til It's Gone

Referanser:
T-Bone Burnett
Dave Matthews Band
Sheryl Crow
Live
R.E.M.

Vis flere data

Se også:
Saturday Nights & Sunday Mornings - Counting Crows (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Syv triste og følsomme menn rider igjen

Sikkert stikk fra Duritz & Co, med nostalgien i høysetet.

Da jeg hentet min kopi av Hard Candy, hadde redaktøren allerede hygget seg med den til flere sendrektige søndagsfrokoster. Og rolige helgeformiddager er helt klart et passende bruksområde for musikken til Counting Crows, som mer er en balladepreget gruppe en noe annet. Låten som de aller aller fleste vil forbinde med bandet, Mr. Jones fra August And Everything After (1993), er hittil noe av det mer rocka de har klart å prestere. Det er vel få høyskolestudenter i distriktene som ikke har hatt allsang til denne låten på sin lokale studentpub.

August And Everything After, samt påfølgende Recovering The Satellites (1996) og This Desert Life (1999) er plater bygget rundt sørgmodig balladerock med en poplåts publikumsfrieri. Vel var This Desert Life preget av en del fyrrige countryrocklåter, men en helt typisk låt med Counting Crows er skapt rundt Adam Duritz' såre og engstelige vokal, hans innadvendte og navlebeskuende tekster om nåværende og tidligere kjærester, og musikalsk sett poprock med folk- og countrypreg. Man finner gjerne en god dose rufsete rockelåter, men hovedsakelig går det i ganske så stillestående ballader. Bandet er på mange måter sammenlignbart med Dave Matthews Band, hvis man legger til det noe "bondske" ved musikken.

Denne gangen var jeg ekstra spent på hva man kunne finne, fordi jeg syntes This Desert Life (1999) var en så gnistrende bra plate, der blant annet det skjulte bonussporet ga meg frysninger på ryggen i sin morsomme råhet. På August And Everything After (1993) hadde bandet Neil Young hengende over seg som et faderlig spøkelse, lytt for eksempel til Omaha. Men på This Desert Life ble de triste balladene ekstra rendyrket, og tekstene var svært så gode.

Hard Candy tar i stor grad opp tråden etter This Desert Life, men folk-inspirisasjonen og countrypreget fra tidligere utgivelser er i stor grad visket bort. Denne gangen har Duritz & Co. leid inn strykere og blåsere, skrevet en overveldende mengde nostalgiske og småtriste låter, og frontet hele albumet med et par midt-på-treet-gode poprocklåter. Ingen stor avvikelse fra This Desert Life, og fremdeles er det veldig, veldig Counting Crowsk. Adam Duritz' tidligere samarbeid med Ryan Adams har resultert i låten Butterfly In Reverse, som egentlig ikke gjør særlig figur på plata. Hør heller på Ryan Adams' egen debut Gold (2001), der Duritz var innom og hjalp til. Cheryl Crow stikker også innom og korer litt på American Girls, uten at jeg helt klarer å legge merke til hennes bidrag.

Hard Candy er en veldig god og mektig plate, men jeg merker at jeg blir noe lei av Adam Duritz' trang til å hele tiden se bakover i de svært så nostalgiske tekstene sine. Egosentrisk blir han også, så det er først og fremst musikken jeg hygger meg med denne gangen. Counting Crows består av dyktige musikere, der ingen spesielt framhever seg (det må i så fall være Duritz), men bandet klarer å skape en fylde som gjør seg særdeles godt.

Det skjulte bonussporet denne gangen er deres tolkning av Got 'Til It's Gone av Joni Mitchell, en kurant versjon der nok Janet Jackson allerede har prestert en mye mer nyskapende versjon allerede. Best blir Hard Candy på If I Could Give All My Love, en låt i nær slekt med All My Friends på This Desert Life. Har du sansen for Counting Crows er dette et trygt kjøp, uten at jeg synes at dette appellerer nevneverdig utenfor sin egen genre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream

(Loyal Label)

Opsvik & Jennings siste album er en sjarmerende affære, i grenselandet mellom det elektroniske og akustiske.

Flere:

PJ Harvey - Let England Shake
Devendra Banhart - Cripple Crow