cover

Ompa Til Du Dør

Kaizers Orchestra

CD (2001) - Broiler Farm

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Avantgarde / Revy / Vaudeville / Alkojazz

Spor:
Kontroll På Kontinentet
Ompa Til Du Dør
Bøn Fra Helvete
170
Rullett
Dr. Mowinckel
Fra Sjåfør Til Passasjer
Resistansen
Dekk Bord
Bak Et Halleluja
Bris
Mr. Kaizer, Hans Constanse Og Meg

Referanser:
Nick Cave and the Bad Seeds
Tom Waits
Stavangerensemblet
Einmal Kommt Die Liebe
Einstürzende Neubauten

Vis flere data

Se også:
Død Manns Tango - Kaizers Orchestra (2002)
Evig Pint - Kaizers Orchestra (2003)
Maestro - Kaizers Orchestra (2005)
Våre Demoner - Kaizers Orchestra (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Dropp Pelle, men ta med parafintønna.

Nyveiven er tilbake, sett dere til bords, det er servert - i tønner!

Jøsskes, denna kom fra ytre venstre, gitt! Riktig nok har man fra folkemunne kunnet plukke opp lovende rykter rundt bandets bruk av tønner, felger og andre instrument-obskuriteter. Likeledes har forbløffede tunger under glødende øyne kunnet berette om Kaizers' hypnotiske og energiske scenetekke. Men nå er man ikke lenger selv av den arten som hyppigst frekventerer konsertlokalene (jeg har snarere en sterk tro på kraften som ligger knyttet til kombinasjonen av et brukbart anlegg og en god sofa). I dette tilfellet har ene og alene live-ryktet vært sterkt nok til å fange min interesse, og sånt skjer ikke hver dag, må vite.

Nå som kr. 119,50 er investert og skiva er prøvd ut på ovennevnte kombinasjon, er jeg veldig glad over å kunne konstatere at Kaizers' ikke bare er en av de mange live-hypene som får problemer med å forsvare sitt rykte i form av digitale riller. Ompa Til Du Dør er ei skive som angriper sanseregisteret, og ikke minst referanseregisteret, fra mange ulike vinkler, og som på sitt beste engasjerer topplokk og tottelotter i broderlig fordelte prosentandeler. I sum har de seks unge rogalendingene i Kaizers Orchestra laget et oppsiktsvekkende verk som, sett mot dagens populærmusikkbilde, trekker veksler på mindre utbroderte deler av musikkhistorien.

Vi kan starte med noen tanker rundt lydbildet bandet tar i bruk: Den sobre produksjonen sender i utgangspunktet tankene i retning av en tid da punken lå i rykende ruiner på det gryende 80-tallet: Vi snakker nærmere bestemt om nyveiven, eller "New Wave" som anglosakserne i vest yndet å kalle det. I mine assosiasjoner maner Kaizers' tørre gitarer og rautende saksofoner fram minner som favner så vel britiske band som Madness og The Specials, som norske Kjøtt, The Aller Værste og (Gud bevare) Stavangerensemblet. Jeg vil likevel haste til for å understreke at bandet på genialt vis klarer å styre unna dypere paralleller til nevnte eller andre band fra denne epoken. Det er så vidt jeg hører ingen direkte arrangementsmessige eller tonale blåkopier å finne i disse låtene. Assosiasjonene retter seg først og fremst mot en overordnet, intuitiv formening om nyveivens lydbildemessige bestanddeler. Etter noen runder synker de inn i materialet og blir en del av Kaizers' eget tilsynelatende svært bevisste uttrykk og identitet.

Det var formen det. Når vi nå beveger oss inn mot innholdet blir det derimot mindre ryddig, men samtidig jævlig spennende. Jeg er beint fram kraftimponert over Kaizers' uanstrengte og genuint lydende omgang med forne tiders musikkformer. I det ene øyeblikket sitter vi ved et askeoverstrødd bord på ei brun kneipe i 30-tallets Tyskland, mens nattblekede Marlene Dietrich-kopier spiller frem en selsom blanding av cabaret og revy fra scenen. I det neste står vi på et torg i en liten fransk landsby, der et skramlete orkester byr på skillingsviser og vaudeville foran et lattermildt, men avmålt, publikum.

Hørte jeg en ensom harpe der ute kvide "Det har jo Tom Waits allerede gjort!"? Jo visst har han så, og Waits' verker rundt midten av 80-tallet er for ordens skyld en nesten uunngåelig referanse for denne plata. Men, da må vi samtidig passe på å føre tyske Einstürzende Neubatens tunge tønneperkusjon til referanseprotokollen også. Du vil sikkert kunne finne flere andre å legge til på egen hånd, men i sum tviler jeg på at du vil få noen lang liste - i seg en god indikasjon på at Kaizers' ikke leverer hverdagskost. Foruten nevnte band er det kun norske Einmal Kommt Die Liebe jeg personlig ønsker å legge til i denne teksten. Hvorfor? Fordi de med sin genuine tilnærming til skillingsviser og "ompa" er det nærmeste en kommer Kaizers' musikalske stamtre innen norsk populærmusikk.

Skal vi se - er det så mye mer å si da? Jo! Vokalist/låtskriver Jan Ove Ottesens og gitarist Geir Zahls tekster fortjener faktisk litt ekstra oppmerksomhet. Gjennom en forløsende trofast rogalandsdialekt pakker de inn små syrebomber i like mengder kynisme og humor. Det er denne blandingen, eksemplifisert gjennom låter som Kontroll På Kontinentet, Rullett og tittelkuttet, som lyrisk plasserer dem skulder til skulder med "genrens" norske konge, Michael Krohn. Og med det plasserer de den kunstneriske prikken over i'en på dette debutvidunderet.

Ompa Til Du Dør ender dermed opp som en 44 minutter lang salig og spennende blanding av atonale pumpeorgler, tønneskrammel, uhøytidelig spetakkel, gode låter og en solid dose proff eksentrisme med "slærk" i sida.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Flere:

The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky
American Suitcase - Summerman