cover

Z

My Morning Jacket

CD (2005) - Ato / RCA / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Soul / Voksenrock / Cinematisk / Elektropop

Spor:
Wordless Chorus
It Beats 4 U
Gideon
What a Wonderful Man
Off the Record
Into the Woods
Anytime
Lay Low
Knot Comes Loose
Dondante

Referanser:
Neil Young
Radiohead
The Clash
Big Star
The Replacements
Wilco

Vis flere data

Se også:
At Dawn - My Morning Jacket (2001)
My Morning Jacket/Songs: Ohia - My Morning Jacket & Songs: Ohia (2002)
It Still Moves - My Morning Jacket (2003)
Okonokos - My Morning Jacket (2006)
Circuital - My Morning Jacket (2011)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


The New South

MMJ har gjennomgått endringer i bandet, og med nye teknikere og nytt studio fremstår de i fornyet fasong. Funker det?

Det finnes noen låter som er av slik kvalitet at man aldri vil at de skal ta slutt, slike man like gjerne kan la gå på konstant repeat. Sanger man drømmer om på natterstid, spiser frokost sammen med, og som man tar med seg hele resten av dagen. Dondante er en slik låt. Det åtte minutter lange avslutningssporet på Z sammenfatter omtrent alt det som er så digg med My Morning Jacket. Dessverre må vi gjennom ymse annet før Kentucky-kvartetten tar oss dit.

Z innebærer en aldri så liten sofistikert vending for det tidligere langraggede bandet som i 2003 ga ut en av det årets aller, aller beste plater med It Still Moves. Den var kronen på verket til et band som allerede da hadde et par mer enn helstøpte skiver bak seg. Moves var den eneste platen her på groove som jeg faktisk måtte gripe inn og oppjustere karakteren til i ettertid (som selvsagt bryter med alle lover og regler). Kanskje det ble stilt for høye forventninger til Z her i gården, men det er ikke til å komme unna at dette er en aldri så liten nedtur. Det betyr ikke at det er en dårlig plate, for det er det ikke, men den har et visst uutnyttet potensiale. Det stikker gullstrimer frem på nesten alle låtene, men i sin helhet sprer ikke Z samme entusiasme som It Still Moves - eller At Dawn (2001) for den saks skyld. Men den har andre kvaliteter, ikke minst i produksjonen og i lekelyst.

Det velrenommerte produksjonsparet John Leckie og Stephen Marcussen (mastering) har jobbet med artister som Muse, Shania Twain, Radiohead, Suede, Stone Roses og New Order, og de har besørget en strømlinjeforming av My Morning Jacket, en retning som i hvert fall ikke jeg alltid er 100% komfortabel med. La oss se litt på de generelle trekkene ved Z, før vi går nærmere inn på selve låtene.

Z preges av relativt kortfattede spor og er en kort plate i fohold til tidligere. Lydbildet er ytterligere strammet opp og velregissert, noe My Morning Jacket ikke nødvendigvis taper på. De har alltid higet mot et widescreen-sound i sitt uttrykk. Retningen dreies fra saftig sørstatsrock mot et mer eklektisk, moderne lydbilde. Jeg tar meg i å tenke på en blanding av Wilco, Flaming Lips og Radiohead, særlig på den mer eksperimentvillige lydfronten, i favntaket til Big Star eller Allman Brothers, men vet ikke om det stemmer helt eksakt heller. Noe av det musikalske særpreget har i hvert fall blitt forsøksvis ersattet av noe "nytt", og My Morning Jacket har definitivt funnet et særpreg som fremdeles bæres på Jim James katedralsk store reverb-belagte stemme og et mer tid- og stedløst uttrykk enn tildligere. James har altså en røst som bærer langt til himmels, for de som ikke har fått med seg det, her løfter han den også mot et mer soul-aktig sound enn tidligere. Av praktisk art er det også verd å notere at innspillingen av Z er flyttet fra Kentucky til upstate New York, og at to av de opprinnelige bandmedlemmene er byttet ut.

Det er særlig i platens første halvdel jeg mener My Morning Jacket ikke yter helt opp mot sitt beste. Wordless Chorus og It Beats 4 U er relativt anonyme for å si det forsiktig, teknisk og lydmessig velarrangert, men med et halvhjertet funky sound som jeg ikke helt har funnet en naturlig plassering av - kanskje det er Leckies hang mot et britisk lydbilde i amerikansk form som jeg ikke helt faller for?

Gideon er også merkverdig tam til dette bandet å være, og de tre første låtene er ikke en sterk inngangsport inn i denne platen. Detaljrikdommen er der, men de mangler noe av den sjelen som bandet tidligere har reddet langt svakere låter på. What a Wonderful Man henter frem den sørstatsbaserte gitarrocken fra gamle dager, fengende men heller ikke denne blir noe særlig mer enn mest skrik og lite ull. Off the Record minner om... The Clash i reggae-utgave?! James' sangstil erindrer i hvert fall Strummer mer enn godt er! Off the Record flyter etterhvert ut i et psykedelisk parti med baklengse stemmer og funky el-piano som redder stumpene til dette sporet.

Et nevneverdig gåsehud-øyeblikk kommer dermed først på Into the Woods, når James crooner som smør: "A kitten on fire, a baby in a blender, both sounds as sweet as a night of surrender..." til et lirekasse-orgel og regnende slidegitarer hvor de er mer del av samme univers som Mercury Rev og The Flaming Lips. Rett så smukt, må vite, selv om det ikke varer hele låten ut. Anytime er et forsøk på å komprimere en episk rockelåt på under fire minutter, igjen i et merkeverdig leie mellom The Clash, The Replacements og Beach Boys. Hamrende piano og drivende gitarer hjelper ikke til å løfte låten opp til mer enn moderate høydedrag.

De siste 20 minuttene er platens aller beste. Med Lay Low, Knot Come Loose og Dondante henter My Morning Jacket seg elegant inn igjen - men det er litt sent.

Lay Low åpner ganske middels som en booze-rocker med tilgjort trommelyd, men endelig er det som om bandet slipper løs kraften som inntil dette punkt har blitt neglisjert, og åpner for de sørstats-jammene som preget It Still Moves i større grad. Jim James gjaller låten ut i et lengre instrumentalt parti som kunne vart evig. Knot Come Loose er en nedpå ballade i Neil Youngs tradisjon, noe de tok opp i særlig grad på The Tennessee Fire (1999) og At Dawn, og det kler My Morning Jacket fortsatt med stil. En låt som helt enkelt er til å spise opp. Så var det Dondante da. Fra de første linjene...

"In a dream I saw you walkin, like a kid alive and talking - that was you
In the classroom you were teachin', on the streets you were policing - that was you"

...til et sugende, enkelt bass/trommekomp, er dette en låt som tar tak i deg og som ikke slipper før den er flyter ut i stjernestøvet. Balansen mellom James' melankolske sang og følelsesmessige falsett-ynken sitter som den skal her, som en melankolsk drøm fra det hinsidige. Dondante virker tilsynelatende å ende i en tafatt gitarsolo, men eksploderer brått i rødt der My Morning Jacket igjen fremstår som en samlet enhet, mer enn en backinggruppe til Jim James' musikalske visjonsreise. Hvorfor de ikke har begitt seg ut i dette storslåtte landskapet tidligere er for meg en gåte.

Karakteren denne gang? Jeg har i løpet av en drøy uke pendlet mellom en 4 og en 5, men ender på en sterk firer - med fare for å gjenta gamle feiltrinn. Konklusjonen er mye basert på bandets utvilsomme potensiale, både fra sine tidligere verk og antydningene til noe som her blir tuklet litt bort. For friske ører vil Z sikkert være god som noe annet, og den anbefales gjerne som et godt startpunkt. Dessuten er det veldig betryggende å vite at dette er et band som ikke står stille, som ikke er redd for å prøve ut nye veier, og som fortsetter å bevege seg vekk fra de mest kjente markene hjemmefra. Vel og bra altså, men kom ikke her å si at Z er My Morning Jacket på sitt aller beste.

comments powered by Disqus

 



Ola
2005-10-27Mulig du har rett....

...men som en med friske ører vil jeg gi den en sekser. Har dog ikke hørt noe annet av bandet, men gleder meg selvsagt til å sjekke dem ut videre.

Knut
2005-10-27Enig med Bjørn her......

Har vært fan av My Morning Jacket en god stund nå, og jeg må også innrømme at "Z" kom som en aldri så liten skuffelse. Kult at de prøver noe nytt og alt det der....men når det går på bekostningen av låtene så kan de heller lage en ny "At Dawn" spør du meg.....

"Z" har noen flotte låter "Into The Woods" og "Knot Comes Loose", men det her er ikke Kentucky gutta jeg har blitt glad i på grunn av den blusa sørstatsrocken og folken de leverte på sine tre første skiver.

Men for all del "Z" er en fin plate....bare ikke helt det jeg håpet på.

TC
2005-10-28skuffende

Skuffende! Etter At Dawn og It Still Moves hadde jeg skyhøye forhåpninger. Synes dette blir for eksperimentelt, og føler at Z sliter med å finne sin "identitet". Men heldigvis redder Jim James og fantastiske Dondante plata! Absolutt en av MMJs beste ever.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo