cover

Candi Staton

Candi Staton

CD (2003) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Blues / Country / Soul

Spor:
I'm Just A Prisoner (Of Your Good Lovin')
Evidence
I'd Rather Be An Old Man's Sweetheart (Than A Young Man's Fool)
The Best Thing You Ever Had
Someone You Use
That's How Strong My Love Is
Another Man's Woman, Another Woman's Man
He Called Me Baby
Sweet Feeling
Do Your Duty
Love Chain
Stand By Your Man
Heart On A String
Too Hurt To Cry
You Don't Love Me No More
Mr. And Mrs. Untrue
How Can I Put Out The Flame (When You Keep The Fire Burning)
To Hear You Say You're Mine
Sure As Sin
What Would Become Of Me?
In The Ghetto
Get It When I Want It
Freedom Is Beyond The Door
I'll Drop Everything And Come Running
The Thanks I Get For Loving You
I'm Gonna Hold On (To What I Got This Time)

Referanser:
Aretha Franklin
Etta James
Wilson Pickett
Otis Redding
Gladys Knight

Vis flere data

Se også:
Who's Hurting Now? - Candi Staton (2009)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Tenk deg lyden av rå kjøttdeig.

Jeg tviler ikke et sekund på at de hjerteskjærende historiene hun tryller fram er selvopplevde. Alle sammen.

Mot slutten av sekstitallet hadde Muscle Shoals, Alabama, klart å ha bli en slags likeverdig konkurrent til Memphis og Stax når det gjaldt "southern soul". Mye av æren må gå til Rick Hall og hans FAME Records. Et overmennesklig tett studioband, utrolige låtskrivere og artister som kunne synge hva det skulle være med en innlevelse så intens og ekte at det var skremmende. Storheter som Aretha Franklin og Wilson Pickett spilte inn noen av sine beste sanger i nettopp Muscle Shoals.

Det er nesten utrolig at det ikke tidligere har eksistert, på kompaktdisk, en så stødig samling av sanger fra Candi Staton sin glansperiode 1969-73. Glem diskoslagerne fra siste halvdel av syttitallet, som også bærer Candi Staton sitt navn. Det er unødvendig å si det, men det er "deep soul" og "southern soul" som gjelder.

Candi Staton vokste opp i trange kår, men var lykkelig. Hun fant veldig fort sin plass i kirkekoret. Gospelmusikken sitter dypt i den afroamerikanske kulturen, spesielt i sørstatene. Gjennom oppveksten og tenårene sang hun i diverse gospelgrupper og hun turnerte med The Staple Singers, The Soul Stirrers og Aretha Franklin. Allerede som tenåring fikk hun sitt første barn, med en mishandlende og kontrollerende "son of a preacherman". De måtte selvfølgelig gifte seg, og Staton måtte ta pause fra musikken. Sju år og fire barn senere, hjalp broren henne med å bryte løs fra ektemannens jerngrep. Hun begynte igjen å synge for et publikum utenfor kirka. Clarence Carter var stor stjerne på denne tiden, han hørte Candi og tilbød henne en plass i hans turnéensemble. Hun forlot etter hvert sin første ektemann og la ut på veien med den kommende ektemann nummer to, Clarence Carter. Det første hun fikk beskjed om å endre, var de teatralske gospelbevegelsene. Jerry Butler lærte henne at hun måtte synge direkte til publikum, med øynene fast plantet på dem. Carter introduserte Candi for Rick Hall. Resten er historie.

Tenk deg lyden av rå kjøttdeig.

Rick Hall var en fryktet produsent. Han var knalltøff i realiseringen av sine visjoner. Én av hans framgangsmåter var å drive artistene til blødende stemmebånd og utmattede kropper. Resultatet er selvfølgelig svimlende bra. Bare den repeterende sprekkingen på "Heart on a string" er nok til å sende meg til soulhimmelen.

Men det er langt fra nok å kunne synge med en guddommelig rasp og en stolt holdning bare ei svart kvinne kan utstråle. Sangeren må kunne formidle ekte følelser på en så overbevisende måte at man aldri vurderer at smerten ikke er selvopplevd. Vi vet at Candi Staton har opplevd sin del av utroskap, voldelige menn og andre former for motbør. Poenget mitt er at det ikke betyr noe, jeg tviler ikke et sekund på at alle de hjerteskjærende historiene hun tryller fram er selvopplevde. Alle sammen.

Absolutt alle sangene på denne samleplata er store. Samtlige spor er perfekt arrangert, produsert, instrumentert og framført. Det stikker seg likevel ut noen låter som får meg til å skjelve ukontrollert, svelge unna klumpene i halsen og ofte bare la tårene renne lydløst nedover kinnene, mens smilet sakte, men sikkert fryser fast ved ørene.

Jeg tenker på sanger som "I'm just a prisoner (of your good lovin')", "Evidence", "I'd rather be an old man's sweetheart (then a young man's fool)", "That's how strong my love is", "Another man's woman another woman's man", "He called me baby", "Stand by your man", "Heart on a string", "Too hurt to cry", "You don't love me no more", "How can I put out the flame (when you keep the fire burning)", "What would become of me" og "I'm gonna hold on (to what I got this time)".

Skittent, stolt, drivende, sjelfylt, funky og sjokkerende vakkert.

Man skal være veldig forsiktig med å bestride Aretha Franklin sin posisjon i soulhierarkiet. Jeg har i feberhete øyeblikk ropt ut Candi Staton som min nye souldronning. Jeg har hatt nærmest religiøse åpenbaringer hvor Candi har trådt frem som en slags kvinnelig legering av Otis Redding, O. V. Wright og James Carr. Det er sterke ord, jeg er fullt klar over det.

I mer sindige øyeblikk har jeg innsett at Aretha nok ennå besitter tronen.

Men det er på hengende håret.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thomas Dybdahl - Science

(Universal)

Hausten er her. Dybdahl er her. Men er ikkje graset litt grønare? Og har ikkje fyren laga si beste plate tru?

Flere:

Rockettothesky - Medea
Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon