cover

I Knew Her

Alex Tiuniaev

CD (2008) - Cold Spring

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


En enkel tanke strukket ut som strikk

Musikkens magi består i repetisjon, hevder noen. Alex Tiuniaev utfordrer dette synet her.

Cold Spring ble startet av Justin Mitchell på slutten av 1980-tallet, delvis for å finansiere trykking og distribusjon av info-materiale til den okkulte sammenslutningen Thee Temple Ov Psychick Youth hvor også Genesis P-Orridge og medlemmer av Coil og Current 93 var aktive. Fra et utgangspunkt i eksperimentell støy og elektronikk har Cold Spring 20 år og 71 utgivelser senere fortsatt sans for det ekstreme, nå innen subgenrer de kaller black ambient, dark ambient, neo folk, death industrial, dark soundtracks og annet å bli i godt humør av. Det er hevet over enhver tvil at en del av disse artistene er kontroversielle i sin hyllest av fetisjer fra både ytre høyre og ytre venstre, enten vi nå snakker om politikk eller om de okkulte retninger som har bølget i kjølvannet etter Aleister Crowley, Austin Osman Spare og Brion Gysin.

Antropologiske studier kan hvile denne gangen, for grunnen til at Alex Tiuniaev befinner seg her er Mitchells interesse for "obskur elektronikk", som han selv kaller det, fra Øst-Europa, Japan og Kina. Tiuniaev er en av Moskvas yngre beboere og har etter at han droppet ut av sine musikkstudier skrevet musikk blant annet for prosjektet Garden Hose Universe han driver sammen med John Luttrell. I Knew Her er et soloprosjekt med Tiuniaev selv som eneste medvirkende.

Verket består av en eneste lang komposisjon på rundt 40 minutter med et utpreget minimalistisk preg. Alt foregår på tangentene uten bruk av rytmeinstrumenter, verken elektroniske eller konkrete. Dette er altså ren svevemusikk som går i stadig større spiraler utover fra en stille utgangspunkt. Samplede korstemmer messer fram ordløs sang og drar med seg et slør av synther som illuderer strykere. Mannen drømmer tydeligvis om å dirrigere Wagners fire timers operaer der I Knew Her er sneket inn som overtyren.

Jo da, det er vakkert og storslagent, det er bare det at det også er så fordømt minimalistisk. Et enkelt melodisk tema gjentas og gjentas med langsomme variasjoner i antall syntetiske stemmer.

Det er greit med fem minutter, ti minutter, men etter hvert som minuttviseren ulidelig langsomt beveger seg framover blir dette gradvis mer og mer kjedelig å høre på. Den samme kritikken kan selvfølgelig også rettes mot andre minimalister som Phillip Glass og Terry Riley – opphøyer du disse vil du også like I Knew Her.

Vi andre kan nok ta del i denne jakten på kjærligheten uttrykt gjennom musikk, men helst om vi omgir oss med tekst og bilde fra andre medier samtidig – musikken alene blir ikke tilstrekkelig annet enn som sovemedisin. Med en spilletid på bare 40 minutter og så stor grad av minimalisme sitter jeg med en følelse av at dette er lite for pengene.

I Knew Her er i bunn og grunn en enspors singel – en helt gjennomsnittlig en!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jaga Jazzist - One-Armed Bandit

(Sonet)

Etter mer enn ti år låter Jaga Jazzist fortsatt friskt og inspirert. Faktisk mer friskt og inspirert enn på lenge.

Flere:

Ben Weaver - Paper Sky
The Pains of Being Pure at Heart - Belong